Foto

Hvor mye viltkjøtt må til for å kalle produktet viltgryte? Kjøttbransjen savner svar på mange merkespørsmål fra Mattilsynet.

KLF slakter Mattilsynets merkesjekk

Publisert: 24. november 2015 kl 14.45
Oppdatert: 1. desember 2015 kl 11.00

Mattilsynets ferske rapport viser mye feilmerking på allergener hos medlemsbedrifter i KLF. Men Mathisen reagerer på at Mattilsynets sluttrapport også inneholder mange feil. Ifølge sjefsveterinæren har Mattilsynet registrert og telt opp avvik på allergenmerking i produkter som verken inneholder allergener, eller har fått avvik på dette av Mattilsynet. – Dette er oppsiktsvekkende, sier hun.

De avvikene KLF har, dreier seg oftest om dobbelt allergenmerking (allergener er oppført to ganger) eller negativ allergenmerking (er det tillatt å skrive «pølser uten melk»?), ikke at allergener ikke er merket på produktet.

KLF har i løpet av det siste året hatt samlinger og kurs for sine medlemmer med tema merking og nytt merkeregelverk, og Mathisen mener det mangler avklaringer rundt hvordan mye av regelverket skal tolkes og forstås. KLF savner blant annet avklaring på om negativ allergenmerking er tillatt, og om hva som er villedende produktnavn. Hva er definisjonen på en kokt skinke? Kan det hete jaktwürst og skogsbacon selv om produktene ikke inneholder hverken jeger eller skog? Og hvor mye vilt skal det være i viltkarbonade?

Kjøttbransjen skriver at de har sendt mange spørsmål om det nye regelverket til Mattilsynet siden i fjor sommer, men at de savner gode svar og veiledningsmateriell om de litt mer kompliserte problemstillingene.

– Det er selvsagt kjøttbedriftenes ansvar å følge regelverket, men Mattilsynet har en klar veiledningsplikt overfor bedriftene og skal veilede i hvordan regelverket skal forstås. Her har det sviktet, sier Ida Mathisen.

Les også: Slår alarm om merking av kjøtt

Ledige stillinger – Dagligvarejobb