Bondeopprør mot Dales landbruksmelding

Oslo (NTB-Mats Rønning): Den norske landbruksmodellen er under angrep, ifølge Senterpartiet. SV framholder at matsikkerheten svekkes, mens Miljøpartiet De Grønne kaller landbruksmeldingen «reinspikka Frp-ideologi». Arbeiderpartiet slår fast at regjeringens ønsker om forenkling gir forverring, kutt og liberalisering.

– Regjeringa svekker bondens posisjon i verdikjeden for mat og gir enda mer makt til kjedene. Bonden blir sittende med økt risiko, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sier de har store forventninger til at flertallet på Stortinget vil utforme en politikk som vil sikre et landbruk over hele landet og en bærekraftig utnytting av norske jordbruksarealer.

– Det er behov for en annen landbrukspolitikk enn det denne regjeringa legger opp til, sier fungerende leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Arne Lofthus.

Også regjeringens to støttepartier Venstre og KrF er kritiske til landbruksmeldingen som Dale la fram fredag. Forslaget om å kutte antallet melkeregioner ser det ikke ut til å være flertall for.

– Det er ikke aktuell politikk for Venstre å redusere fra 19 til 10 regioner uten videre, sier Venstres Pål Farstad til NTB. KrFs Line Henriette Hjemdal er på samme linje og slår fast at det er uaktuelt for partiet å støtte forslaget.

KrF er også kritisk til regjeringens ønsker om å avvikle dagens ordning for markedsregulering av korn og egg.

– Jeg mistenker statsråden for å ri politiske kjepphester når jeg hører han legge fram regjeringens politikk for markedsreguleringsordningene, sier Hjemdal.

Venstres Pål Farstad er mer åpen.

– Jeg vil ha en grundigere gjennomgang av grunnlaget for dette før jeg er bastant om dette forslaget, sier han.

Landbruksministeren sier jordbruket må omstille seg for å øke og effektivisere norsk matproduksjon.

– Det aller viktigste er å sørge for jordbruksproduksjon over hele landet. Den beste jorda skal brukes til korn- og grøntproduksjon, ikke husdyr, sier Dale til NTB.

Han mener det er rett å avvikle markedsreguleringen for produksjon av korn og egg og sier markedsbalanseringen kan foretas av en uavhengig aktør.

– Det vil styrke legitimiteten og fjerne usikkerheten om enkelte aktører nyter godt av fordeler som andre ikke har, sier Dale.

Også for eple og matpotet vil regjeringen avvikle markedsbalanseringen og innføre likebehandling med annen produksjon av frukt og grønt. Tine skal fortsatt være markedsregulator for kumelk og Nortura beholder en tilsvarende rolle innen kjøttproduksjon.

Målprisen og volummodellen for svinekjøtt foreslås også avviklet, hvilket vil innebære at ordning blir den samme for svinekjøtt som for andre kjøttslag.

Landbruksmeldingen tar også til orde for skjerpede klimatiltak innen jordbruket. I dialog med næringen skal en konkret plan for utslippsreduksjoner utarbeides.

– Vi vil legge større vekt på klimahensyn i kommende jordbruksoppgjør. Det er ikke mulig å produsere mat uten utslipp, men det er viktig å redusere det samlede klimagassutslippet fra jordbruket, sier Dale.

Regjeringen går også inn for å fjerne 15-prosentmålet for økologisk omsetning og produksjon i landbruksmeldingen.

– I dag har vi betydelig større produksjon enn det som faktisk blir omsatt. Forbrukertrendene trekker i retning av økologiske produkter, men det er ingen idé å opprettholde et mål som fører til økt matsvinn, sier Dale.

Venstres Pål Farstad vil motsette seg fjerning av økomålene og sier det er defensivt av landbruksministeren å droppe dem. (©NTB)

FAKTA

– om landbruksmeldingen

* Regjeringen vil redusere tallet på produksjonsregioner for kumelk fra 19 i dag – til 10.

* Regjeringen varsler andre konkurransefremmende tiltak for å styrke konkurransen i melkemarkedet.

* For korn og egg foreslås det å avvikle samvirkebasert markedsbalansering.

* Regjeringen vil fjerne det politisk vedtatte prosentmålet for andelen økologisk produksjon. Regjeringen vil utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører, for å sikre at muligheten for økologisk drift er i tråd med etterspørselen.

* Avtalesystemet er viktig for norsk landbruksproduksjon, og vil bli videreført.

* Arealtilskuddet til korn skal økes mens tilskuddet til gressproduksjon i kornområdene reduseres.

* Det skal innføres mottaksplikt for Nortura fra uavhengige aktører.

* Videre foreslås det å avvikle målprisen og volummodellen for markedsbalansering av svinekjøtt.

* Regjeringen vil endre finansieringen av opplysningskontorene. Opplysningskontoret for frukt og grønt skal fortsatt finansieres over jordbruksavtalen, men bøndene skal ikke lenger pålegges å finansiere opplysningskontoret for kjøtt og egg over omsetningsavgiften. Dette vil frigjøre 100 millioner kroner til norske bønder. Opplysningsvirksomheten kan videreføres av næringsmiddelindustrien i egen regi.

(Kilde: Landbruks og matdepartementet) (©NTB)