Dale avviser «mageplask» om landbruk

Han sier seg godt fornøyd med at innstillingen fra næringskomiteen uttrykker at økt matproduksjon er et mål for norsk landbrukspolitikk. Kutt i antallet melkeregioner, endrede markedsordninger for svin samt at inntektsmålet skal kunne veies opp mot andre hensyn, er blant endringene han mener å ha fått gjennomslag for.

At målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk fjernes, er han også tilfreds med. Men stortingsflertallet ber samtidig regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til øko-mål, mot stemmene til Høyre og Frp.

Ifølge Dale vil en reduksjon i tallet på kvoteregioner for melk fra 18 til 14 gi økt fleksibilitet og bedre tilpasning til de ulike produksjonsvilkårene rundt om i landet. Ap, SV og Sp ville beholde dagens regioner.

– Færre og større regioner vil også gi mer velfungerende kvotemarkeder, og mer likeverdige utviklingsmuligheter for alle melkebønder, framholder han.

Statsråden gikk opprinnelig inn for å kutte melkeregionene til ti samt avvikle dagens ordning for markedsregulering av korn og egg. Dette fikk han ikke gjennomslag for.

– Arbeiderpartiet er glad for at flertallet i næringskomiteen ønsker en annen retning for norsk landbruk enn det regjeringen legger opp til, sier Aps Knut Storberget. Han beskriver det hele som et mageplask for statsråden.

Behandlingen av landbruksmeldingen som Dale la fram i november i fjor, ble forsinket på Stortinget. Frps Morten Ørsal Johansen medgir at forhandlingene har vært krevende, men sier han er glad for at politikken går i retning av et mer markedsbasert landbruk.

KrFs Line Henriette Hjemdal bruker andre ord og sier flertallet på Stortinget har samlet seg i sentrum. Hun er tilfreds med at inntektsnivået i næringen skal heves og trekker ellers fram enigheten om en "redningsplan" for små og mellomstore bruk.

– Jeg er sikker på at vi trenger både små, mellomstore og store bruk for å makte å fylle det ambisiøse produksjonsmålet og å utnytte produksjonsmulighetene over hele landet, sier hun.

At markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres, er hun også glad for.

Regjeringen foreslo å avvikle flere velferdsordninger, som avløsertilskudd ved ferie og fritid samt tidligpensjon. Det er det heller ikke flertall for.

– Velferdsordningene er viktige for å sikre rekruttering til yrket, sier KrF-representanten.

Næringskomiteens leder, Senterpartiets Geir Pollestad, mener landbruksministeren alt i alt har gått på en "kjempesmell".

– Dale la fram en oppskrift for å liberalisere og sentralisere norsk landbrukspolitikk. Nå har Stortinget stoppet ham i å gjøre dette, sier Pollestad til NTB.

Fakta om landbruksmeldingen

* Regjeringen la i før jul fram stortingsmeldingen om norsk landbrukspolitikk. Den kalles landbruksmeldingen eller jordbruksmeldingen og setter en rekke rammebetingelser for næringen.

* Torsdag avga næringskomiteen sin innstilling til meldingen. Der går flertallet blant annet inn for å redusere antallet melkeregioner fra 18 til 14. Regjeringen ønsket i utgangspunktet en større reduksjon, til 10.

* Regjeringen får heller ikke flertall for å avvikle dagens ordning for markedsregulering av korn og egg, men markedsordningene for svin endres.

* Målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk fjernes, men regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med et nytt måltall.

* Opplysningskontorenes virksomhet skal ikke lenger finansieres av omsetningsavgiften, noe som gir grunnlag for å senke avgiften med til sammen 100 millioner kroner.

(©NTB)