Mer fett til overs

Hvert år blir det til overs 415.000 tonn restråstoff i norsk landbruk. Mye blir brukt i dyrefôr, men potensialet for hvordan potetskrell, fett og kornrester kan brukes bedre er stort.

Forskere ved Nofima har nylig gitt ut en rapport som gir et godt bilde av dagens status i landbruksnæringen.

– Målet med kartleggingen har vært å få en bedre oversikt over volum, sammensetning, kvalitet, anvendelse og nye muligheter for bruk av restråstoff fra norsk industriell bearbeiding av cerealer, kjøtt, planteoljer, frukt, bær, grønnsaker og potet, forteller Nofima-forsker Diana Lindberg til forskning.no.

Fra kornproduksjon er de største kildene til restråstoff skall- og klifraksjoner fra norske møller og mask fra ølbrygging. Fra kornprosessering og bryggerinæringen i Norge produseres 69.800 tonn og 17.000 tonn mask årlig.

I norsk kjøttproduksjon er totalt volum 264.000 tonn og grønnsak- og potetindustrien produserer 64.150 tonn restråstoff årlig.

En stor og til dels lite verdsatt ressurs er animalsk fett, som har et totalt volum på 27.300 tonn. I tillegg har kjøttprodusentene, for å møte kostholdsanbefalingene, begynt å redusere mengden fett i sine produkter. Dette vil føre til et økende volum av fett som restråstoff, og et behov for å se nærmere på andre muligheter å utnytte dette fettet.

– I dag går det meste av fettet til kraftfôr, og det er ønskelig å finne andre bruksområder. Det animalske fettet består av oljer og fettløselige forbindelser med stor variasjon i fettsyresammensetning. Fettet kan foredles til et sunnere fett som for eksempel kan brukes som ingrediens i matvarer, sier fettforsker John-Erik Haugen i Nofima.

– Vi ønsker rapporten om restråstoff i landbruket velkommen og er glade for å ha mer fakta. Nå er det bare å oppfordre landbruket selv og andre næringer til å ta i bruk fantasien og gründerevnene, og komme opp med nye innovasjoner, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.