Nyheter

Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen (H), kronprins Haakon, Norges ambassadør Tone Allers og administrerende direktør i Sahara Forest Project, Joakim Hauge, tester første agurkavling i det nyeste drivhuset i Jordans ørken. Drevet av solenergi gjøres saltvann til ferskvann og skaper kjølig, fuktig atmosfære. Foto: Anders Nybø / Sahara Forest Project / NTB scanpix

Norsk optimisme for agurk- og miljøprosjekt i ørkenen

Kronprins Haakon og klima- og miljøminister Vidar Helgesen ser stort potensial for den norskstøttede teknologien som gjør ørkenen grønn og fruktbar.

Publisert Sist oppdatert
(NTB–Mette Estep): Da kronprinsen besøkte Sahara Forest Project (SFP) i dets spede begynnelse i 2012, var han forsiktig optimist. Solcellepaneler skulle drive et anlegg der saltvann ble til ferskvann, med grønnsaker i fuktige, kjølige drivhus, midt i tørr, brennende varm ørken. Torsdag fikk kronprins Haakon åpne det nyeste drivhuset i SFPs anlegg i Jordan, sammen med kong Abdullah, og slapp entusiasmen løs.

– Imponerende å se at de klarer å produsere både mat, drikkevann, og energi i ørkenområder. Områder som i dag ikke brukes til noe. Hvis man klarer å skalere prosjektet vil det kunne være med på å bekjempe klimaendringer og skape grønne arbeidsplasser og løse viktige utfordringer for kommende generasjoner, sier kronprins Haakon til NTB.

Han fikk selv smake på avlingen–snacksagurker–og konstaterte at de smaker godt. Nå starter driften for fullt, med Sahara Forest Project daglig produksjon av 10.000 liter ferskvann, flere avlinger i året og estimert produksjon av 130 tonn grønnsaker i året.

Alvor

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) hadde tatt turen til Jordan midt i valgkampen for å være med på agurkhøstingen. Han påpeker at det er viktig å handle nå.

– Alvoret og tempoet i klimakrisen er blitt klarere det siste tiåret. De områdene som vil rammes aller hardest, er Midtøsten og Nord-Afrika. Der er det allerede kritisk vannmangel. Tørke og sviktende avlinger gjorde krigen i Syria verre og bidro til den store flyktningkrisen. Klimakrisen setter derfor mye på spill for Midtøsten, Europa og Norge, sier han.

Han ser SFPs teknologiske løsninger og sammensetning som en stor mulighet. Anlegget i Jordan er på størrelse med fire fotballbaner, men det kan gjøres mye større andre steder, det er mye saltvann og ørken i verden.

– Dersom SFP lykkes, vil prosjektet kunne skaleres massivt opp. Slik vil presset på andre, utsatte landarealer bli mindre. Det gjelder for eksempel tropisk skog, sier Helgesen.

Veien videre

Et pilotprosjekt i Qatar viste at SFP-konseptet fungerer, at det kan lønne seg både for miljø og lommebok. Anlegget i Jordan bygger på disse erfaringene, og i løpet av neste halvår kommer mulighetsrapporter for Australia og Tunisia.

– Nå vil vi se om prosjektet også kan bli kommersielt i stor skala. Det er her viktig at SFP er åpent om hva slags teknologi de bruker og hvordan de jobber. Dersom prosjektet fungerer i stor skala, kan det derfor oppskaleres raskt og tas i bruk også av andre kommersielle aktører.

– Dersom vi skal nå våre klima- og bærekraftmål, må vi endre dagens globale systemer for matproduksjon og arealbruk. Vi må produsere mer effektivt og samtidig redusere risikoen for klimaendringer, sier klima- og miljøministeren.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS