Partene bekrefter brudd i jordbruksforhandlingene

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er svært overrasket over organisasjonenes nei. Avtalen ville gitt bøndene en vesentlig bedre inntektsøkning enn andre grupper, sier departementet i en pressemelding.

– Statens tilbud med en ramme på 410 millioner kroner legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 2,25 prosent fra 2017 til 2018. Det gir for eksempel inntektsmuligheter på cirka 569.000 kroner for et gårdsbruk med 15 kyr, kommenterer Dale.

Organisasjonene har en helt annen oppfatning av statens tilbud.

– Regjeringen viser ingen vilje til å satse på landbruket og følger ikke opp Stortingets landbrukspolitikk. Vi kan ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon, sier forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Det skiller 1 milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav. Bondeorganisasjonene krever at inntektsgapet til andre grupper tettes, og at oppgjøret gir et vesentlig løft for små og mellomstore bruk.

Norges Bonde- og Småbrukarlag mener at regjeringen ikke har vist vilje til å følge opp Stortingets vedtak om et nytt inntektsmål for jordbruket. Bare to uker før jordbruksforhandlingene ble en ny landbrukspolitikk vedtatt gjennom en stortingsmelding.

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets forhandlinger, går tilbudet fra regjeringen videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret.

– Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei landbruket skal ta inn i framtida og gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, sier Bartnes.

Statens tilbud i årets oppgjør har en høyere ramme enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men langt under årets krav på 1,45 milliarder kroner.

(©NTB)