Tidlig slått skal gjøre kua mer klimavennlig

– Mange bønder venter for lenge med å slå gresset som skal bli til dyrefôr. Dermed bidrar de til å øke klimautslippene fra landbruket, sier professor Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i en pressemelding. Å slå gresset like etter skyting er optimalt for å lage mest mulig næringsrikt grovfôr til kua, og for å redusere klimautslippene, viser både internasjonale studier og norske forsøk.

– Tidlig høstetid på fôr kan redusere metangassutslippet fra kua med opp til 20 prosent sammenlignet med fôr som høstes senere på sommeren. Det skyldes at gress som høstes tidlig inneholder mindre fiber enn sent høstet gress, sier Harstad.

Mesteparten av kuas energiinntak kommer fra fiber i gress. Når fiberet havner i kuas vom, dannes metan, en av de verste klimagassene. Metanen slippes ut i atmosfæren når kua puster ut, raper eller promper.

– Selv om mange bønder slår på riktig tid, er det også ganske mange som velger å vente. Det vil være en stor klimagevinst i å få disse til å høste tidligere, sier Harstad.

Lønnsomt for bonden

Å høste gresset på et tidlig utviklingsstadium kan også bety god økonomi for bonden fordi fôret blir mer næringsrikt, med mer protein og sukker, samtidig som kua klarer å utnytte mer av fiberet.

– Kua produserer mer melk med per kilo fôr, noe som er mer lønnsomt og mer miljøvennlig, sier Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine.

Været ødelegger

Selv om bonden ønsker å høste rundt den tiden gresset viser tegn på skyting, kan været sette en effektiv stopper for slåtten.

– Ofte må vi vente dager og uker på grunn av regn. Bløtt fôr gir fare for innblanding av jord og er dessuten vanskeligere å håndtere på vinteren fordi det fryser til is. Men vi ønsker å slå rundt skyting dersom det lar seg gjøre, sier melkebonde Erling Endsjø fra Ski i Akershus.

Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon har prosjektet en jakt på 100 klimaløsninger for landbruket. Tidlig høstetid er én av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Landbruket utgjør cirka åtte prosent av klimagassutslippene i Norge. Siden 1990 er klimagassutslippene fra norsk landbruk kuttet med oppunder fem prosent.