Vil merke dyrevennlig mat

I fjor høst satte Dyrevernalliansen logoen sin på ferskosten Nyr, som produseres av Grøndalen Gård. På gården er de spesielt opptatt av dyrevelferd, og lar blant annet kalvene få være sammen med moren sin de første månedene.

– Må komme fra næringa

– Det var et prøveprosjekt, og siden har vi jobbet intensivt for å få til en egen merkeordning for dyrevelferd. Det er stor interesse for dette, sier faglig leder Marianne Kulø i Dyrevernalliansen til Dagligvarehandelen.

– Vi er klare så fort matbransjen er villig til å investere det som skal til for å få til en slik merkeordning, legger hun til. Fra samvirkeorganisasjonene regner hun ikke med å få noen drahjelp.

– Vi vet at de har en sterk kultur for ikke å trekke ned de andre produsentene sine. Det ser vi jo også når det gjelder økologi. Vi kan heller ikke vente noen drahjelp fra myndighetene. Så det må komme fra næringa selv, konkluderer Kulø.

Hverdagsprodukter

Dyrevernalliansen er rådgiver for mange aktører som ønsker å sikre bedre dyrevelferd i primærleddet, blant annet McDonald´s. De hjelper også Rema 1000 med deres kyllingproduksjon, og har ifølge fagsjefen dialog med alle kjedene om dyrevelferdstiltak.

– Vi bistår mange, og jobber med flere aktører for å konkretisere hva man ser for seg i en slik merkeordning. Det er nødt til å være hverdagsprodukter, og ikke bare festmat, sier hun.

Ø-merket ingen garanti

Under Arendalsuka var Marianne Kulø en av paneldeltakerne da McDonald´s inviterte til debatt med tittelen «Fremtid med økologi?». Hamburgerkjeden bruker kun økologiske egg i Norge, nettopp av dyrevelferdshensyn.

– Mange velger økologisk av dyrevernshensyn. Holder det ikke med Ø-merket for å vise at produsentene har tatt dyrevelferd på alvor?
– Nei, det er ikke så enkelt. Ø-merket fungerer for egg, men er ingen garanti i seg selv for at man unngår lidelse for dyrene. For noen produkter burde det nesten vært en advarsel sammen med Ø-merket. En økologisk broilerkylling for eksempel, lider mye fordi den må leve mye lenger enn annen broilerkylling. Det er den ikke laget for, sier Kulø.

Dyrevernalliansen mener at økomiljøet i Norge burde gjort som i Sverige, og satt ekstra krav til dyrevelferd i sin merkeordning. I Norge er det EU-kravene som ligger til grunn, og de er ifølge dyrevernerne ikke strenge nok når det gjelder dyrevelferd.

– Vi har gått gjennom Debios krav sammen med Bioforsk. Konklusjonen er at det ikke kan dokumenteres at økologi-kravene sikrer betydelig bedre dyrevelferd enn konvensjonell produksjon.
– Derfor trenger vi en egen merking for dyrevelferd. Det er en flaskehals for at bønder skal tørre å satse skikkelig. Når en merkeordning er på plass må vi få tøffere markedsføring som treffer folk i hjertet. De som satser på god dyrevelferd må tørre å skille seg ordentlig ut.