Maktutvalg på feilspor

Utvalget, som har fått stor oppmerksomhet, ledes av Krf-politikeren og tidligere stortingsrepresentant Einar Steensnæs. Med seg i utvalget har han representanter for alle ledd i verdikjeden. Det er demokratisk, men i seg selv utfordrende. Jo flere kokker desto mer søl.
Utfordringene blir ikke mindre av at Steensnæs later til å begynne i feil ende. Etter det Dagligvarehandelen erfarer ønsker han å starte med detaljerte undersøkelser av kalkyler i den enkelte kjede, helt ned på varelinjenivå. Det er for det første forretningsmessig sensitivt stoff. For det andre sitter det medlemmer i utvalget som kan benytte slikt materiale til vinning for egen arbeidsgiver. For det tredje er det helt unødvendig. En løpende regnskapsanalyse over et antall år er mer enn nok for å konkludere om realøkonomiske forhold i detaljleddet og ellers i verdikjeden.
Utvalget må begynne med å stille spørsmålet om dagens struktur er formålstjenlig, sunn og ønskelig på lang sikt. Brekk har selv hevdet at "Gapet mellom hva matprodusentene får, og det kundene betaler i butikk er for stort." Han ønsker et svar på hvor pengene blir av, og om dagligvarekjedene har for mye makt!
Om kjedemakt i det alt vesentlig har vært sundt og positivt for dagligvarebransjen og norske konsumenter de siste decenniene, betyr ikke det at mer av det samme fortsatt bør etterstrebes?
Utvalget har en rekke fagmiljøer å spille på både i inn- og utland. Det mangler verken på teori eller empiri. Utfordringen er å systematisere den kunnskapen som allerede finnes og sette den sammen til praktikable politiske løsninger. Steensnæs må holde seg på makronivå.
Et sted å begynne er å studere hvordan Konkurransetilsynet opptrer i andre land med betydelig konsentrasjon av markedsmakt i deler av verdikjeden.
Norge og norske myndigheter er ikke alene om å underlegge økende kjedemakt et kritisk blikk. Ikke minst har landbruksministerne i Sverige og Frankrike signalisert tilsvarende utredninger. Utvalget bør derfor følge godt med på hvordan perspektivene legges, ikke minst i vårt naboland Sverige.
Utvalget kommer ikke utenom The Office of Fair Trading i Storbritannia, og den nylig vedtatte Grocery Supply Code of Practice. Ikke fordi tilsvarende ordninger er å anbefale i Norge, men fordi de utredninger lagt til grunn for Ombudsmannsordningen på de britiske øyer gir betydelig innsikt i dagligvarebransjen.
Askeskyene har lagt seg. Skal utvalget innfri Brekks forventninger til en dyp og grunnleggende utredning om matmakten i Norge er The Grocery Supply Code of Practice et hensiktsmessig sted å starte.
Hold deg på makronivå Steensnæs!

Best etter
Betegnelsen siste forbruksdag kan skremme folk til å kaste kjøtt som er fullt spiselig. Derfor endrer Nortura holdbarhetsinformasjonen på en rekke kjøttvarer til "best før" fremfor dagens ordning med "siste forbruksdag". Det er et skritt i riktig retning. Nå venter vi bare på at Tine og Arla tar gourmetbutikkene på ordet og merker sine oster med "best etter".