Destruktiv priskrig
01.06.10 14:45
- Konkurranse er bra, men langvarig priskrig og negative bruttomarginer på volumprodukter over tid er ingen tjent med.
Jeg håper kundene ikke kjøper grillpølsene. De gleder seg naturligvis over lav pris, mens jeg griner blod. Konsekvensen er selvsagt at jeg ikke tar inn enn flere pølser enn jeg absolutt må, sier en kjøpmann til Dagligvarehandelen. Han oppsummerer konsekvensene av en priskrig der alle er tapere. Fri og hard konkurranse er bra, men priskrig som fører til negative bruttomarginer i den størrelsen vi avdekker i dagens avis bør unngås. Det er et topplederansvar.
Leserrekord for Dagligvarehandelen
Helt ferske lesertall fra Synovate viser at Dagligvarehandelen leses bedre enn noensinne. 84 prosent av lederne i norske dagligvarebutikker leser Dagligvarehandelen hver eneste uke! - Vi kjenner ikke til noen aviser eller blader med så høy dekning i målgruppen, verken her i landet eller i andre land konkluderer Synovates ekspert, Bjørn Kvernberg. Vi gikk for øvrig frem på alle parametere, i alle målgrupper og alle årsklasser. Vi takker alle våre lesere og lover at vi ikke skal hvile på laurbærene!
Leve Toten, skit i Norge
Det er cirka like langt mellom Bergen og Oslo som mellom Stockholm og Göteborg. Likevel er kjøretiden dobbelt så lang. - Årsaken er at distriktene har hatt for stor makt på veibyggingen i Norge, uttaler veiforsker Knut Boge til Nationen. I Sverige og Danmark har myndighetene tenkt ovenfra og ned mens de har planlagt veier, de har fokusert på hva som er mest lønnsomt for landet totalt sett. I Norge derimot er samferdselsprosjektene drevet frem lokalt. Dermed blir det litt satsing her, og litt satsing der, mens de store prosjektene ikke blir noe av. I Sverige er det transporteksperter som først og fremst har bestemt hvor og hvordan veiene skal bygges. Politikerne har nøyd seg med å vedta overordnende målsetninger og økonomiske rammer. Svenskene la en masterplan allerede i 1959, og fullførte før planlagt tid! Det har gitt resultater. Når svenskene setter i gang å bygge, bygger de fra A til Å. I Norge bygger vi litt her og litt der. Lokale prestisjeprosjekter blir prioritert fremfor store, samfunnsøkonomiske prosjekter som for eksempel en firefelts vei mellom Oslo og Bergen. Hadde Norge planlagt veier som i Sverige hadde vi trolig hatt firefelts motorvei mellom Oslo og Bergen fra Oslo til Stavanger. Elendige veier og en jernbane som ikke går skyldes ikke at Norge har spesielt krevende geografi. Det er blitt en sovepute. Sveits, Østerrike, Italia, Frankrike og Spania har bevist at geografiske begrensninger ikke er et relevant argument. Fordi statsbudsjettet ikke føres etter vanlige regnskapsprinsipper, skilles det ikke mellom forbruk og investeringer. Dermed blir veibygging en utgiftspost, ikke en investering. Det har ført til systematisk underinvestering i norsk infrastruktur. Det er godt gjort i et land som flyter over av oljemilliarder.