God mat fra bygdene nåtildags
07.11.05 11:30
Omskrivningen av Peer Gynts utsagn om at ”det kommer ingen bedre fra bygdene nåtildags”, forsøker ikke å insinuere at dette er noe nytt, men det er klart at utviklingen av gourmetprodukter fra småskalaprodusenter utover på landsbygda er akselererende.
Vi har besøkt Bagn Pølsemakeri i Bagn i Valdres og sett og smakt på deres serie av gourmetspekepølser, laget av bl.a. rein og elg.
Vi kan slå fast at dette er noe annet enn de vanlige spekepølsene som er å få kjøpt fra ”gateselgere” på all slags messer og torg rundt om i landet. Men så har de også vært gjenstand for en produksjonsprosess utenom det vanlige, med røtter i gammel, norsk tradisjon.
Med bakgrunn fra Stabbur Nilsen
Eieren og lederen av Bagn Pølsemakeri, Ruben Lindberg, er utdannet pølsemaker og arbeidet sine første år som pølsemaker hos Stabbur Nilsen i Fredrikstad.
Etter å ha giftet seg og flyttet til Bagn, startet han i 1990 sin egen bedrift, som i hovedsak er en enmannsbedrift, selv om han i perioder engasjerer hele familien og mer til, for å få arbeidet unna. Fra å produsere massemarkedsprodukter for Stabburet gikk han over til å produsere kvalitetsprodukter for nisjemarkeder.
Råvarene kjøper han så langt mulig lokalt og spekepølsene inneholder først og fremst kjøtt fra elg og rein, men også andre kjøttslag. Pølsene er først og fremst produsert med rent kjøtt og han bruker lite blod og innmat og pølsene har derfor et høyt kvalitetsnivå.
Valdrestradisjon og moderne markedsføring
Pølsene markedsføres under Bagn Pølsemakeri’s nye logo med produktnavnet Eine. En logo som er utarbeidet i samband med et prosjekt i regi av Innovasjon Norge og Kjøttbransjens Landsforbund for å øke norske kjøttprodusenters konkurranseevne.
Bedriften er opptatt av å bruke originaloppskrifter fra Valdres hvor Kurv har vært tradisjon i lang tid og det tradisjonelle navnet for spekepølse. Bedriften bruker bare naturtarm og etter å ha forsøkt tarmer fra ulike dyreslag har den endt opp med hestetarm som det mest hensiktsmessige.
Tørkingen skjer på tradisjonelt vis ved lufttørking, ikke på stabbur, men på låve hvor luftgjennomstrømmingen skjer ved at det er et lite mellomrom mellom veggbordene. I perioden hvor pølsene henges på låve må det leies inn mer arbeidskraft.
Satser etter hvert på dagligvarebutikkene
Lindberg er opptatt av at for å kunne selge mer enn de 20 tonnene han omsetter i dag, må han satse mer på å selge over landets dagligvarebutikker. I dag selges produktene i en del Kiwibutikker og noen lokale andre kjedebutikker, men han mener at det er et betydelig større potensial for produktene.
I forbindelse med utviklingen av det nye produktnavnet Eine og ny logo, har han også satset på relevant og korrekt merking både i henhold til dagligvarebutikkenes og myndighetenes krav. Så både strekkoder og næringsinnhold er på plass på alle produktene.
I tillegg til dette bruker han mye midler på butikkmateriell og på å delta selv på butikkdemonstrasjoner.
Selv med all innsatsen som ligger bak, både i form av arbeidsinnsats og bruk av dyre råvarer, holder han en utsalgspris som er ubetydelig høyere enn produsentene av vanlig spekepølse og han mener derfor selv at han er svært konkurransedyktig.