Rekord i jordbruket

Ovennevnte er statens åpningstilbud, men ligger over avtalen som ble inngått i fjor. Dermed er det ikke rart at statens forhandlingssjef kaller dette for rekordartet. Samtidig har Senterpartiets nestleder uttalt i NRKs Dagsrevyen at tilbudet jo bare er et tilbud slik at resultatet blir bedre enn det!
Men tilbudet er som nevnt allerede rekordartet, og vil innebære 2 prosent prisøkning på norskproduserte jordbruksvarer. Således innebærer tilbudet at målprisene øker med 390 millioner kroner. For å se dimensjonen på dette, er det greit å se på målprisøkningen i fjor. Den var på 40 millioner kroner. Og over årene 2002 til 2005 økt målprisene samlet med 975 millioner kroner. Det er ikke merkelig at det snakkes om rekord.
Regningen veltes over på forbrukerne, og nå er tydeligvis regjeringen ikke lenger nevneverdig opptatt av matprisene. Det mest alvorlige er imidlertid at grensehandelslekkasjen til Sverige vil få et løft med det jordbruksoppgjøret. Kjøtt og meierisektoren representerer nettopp de store lokkevarene i grensehandelen. Seks prosent av alt kjøtt som produseres i Sverige, kjøpes av nordmenn. Dette utgjør 30.000 tonn.
Det svenske Jordbruksverket har regnet ut at norske forbrukeres kjøtthandel i Sverige tilsvarer mellom 15 og 20 prosent av den norske produksjonen. Bondelaget har argumentert med at statens utspill er så dårlig at en gjennomføring av det vil bety så mange nedlagte bruk at vi ville få forsyningsproblemer. Imidlertid er altså dagens situasjon kjennetegnet av at norsk kjøttproduksjon har mistet en markedsandel tilsvarende nærmere 20 prosent av totalproduksjonen takket være høye norske priser. Da er kanskje ikke videre økte priser det beste tiltaket.
Meieriprodukter er også en grensehandelsvare. Nordmenn kjøper om lag 6.000 tonn meieriprodukter i Sverige. Herav er ca 3.000 tonn ost. Til sammenligning utgjør hele den norske importkvoten av ost fra EU 4.500 tonn.
Den norske grensehandelen i Sverige logger på om lag 9 milliarder kroner. Denne handelslekkasjen innebærer at vi har en flyttet en omsetning som tilsvarer omkring 9000 arbeidsplasser fra Norge til svenske grenseområder. Grensehandelen går utover både norsk næringsmiddelindustri, landbruket og varehandelen, og det er særlig grunn til å være bekymret over næringsmiddelindustriens konkurranseevne.
Den store grensehandelen på for eksempel kjøttvarer burde anspore landbruksmyndigheter og landbruksnæringen til å holde igjen på prisene. Det siste vi trenger, er nye målprisøkninger i jordbruksoppgjøret.