Konge over kjøtt og egg

Av Christian Dietrichson

- Nortura har sterke merkevarer og er bra for Norge. Vi er med å utvikle landet gjennom merkevarene og fordi vi er norske.
Geir Olav Opheim har åpenbart sterk sans for norsk landbruk. Dette skal han være med å utvikle videre som nybakt sjef for et konsern som betyr mye for sysselsettingen rundt om på bygdene.
- Det er ikke hver dag en slik jobb er ledig. Jeg kunne ikke si nei.


En bedre leverandør
Det mahogniaktige kontoret Opheim nå kan boltre seg i, vitner om Nortura-sjefens posisjon i næringsmiddelindustrien. Sammenslåingen av Gilde og Prior har gitt fedrelandet en samvirkemastodont. Den nøkterne, litt forsiktige Opheim har likevel neppe vært styrt av kontorinteriørets maktutstråling da han signaliserte sin interesse for den nye jobben.
- Jeg har vært i Gilde før og i handelen. Med den erfaringen ser jeg at det er forbedringsmuligheter.
Nortura skal altså bli en enda bedre leverandør enn hva Gilde og Prior har vært. Det er Opheims ledestjerne når han går til sin daglige dont.
- Det er vel en ganske betydelig mental omstilling å skifte fra en lederposisjon i handelen til en i industrien?
- Jeg har arbeidet i industrien tidligere så omstillingen har ikke vært så stor. Handel og industri har dessuten det felles at de må likes av forbrukerne for å tjene penger.
Helt like er de to leddene i verdikjeden likevel ikke. I industrien må det tenkes mer langsiktig. Større risiko krever lengre investeringshorisont.


Far forlangte innsats
Horisonten over flatbygdene ved Trondheimsfjorden er lang den også. Seige trøndere har vidt utsyn over fjorden og jorden. Man fornemmer en stille seighet når man møter Nortura-sjefen. Foreldrene kjøpte en landbrukseiendom på Røra i Innerøy kommune da han var syv. Her var det bare å ta i et tak, enten på gården eller i skogen. Det gjaldt trolig helt frem til han var 18. Da forlot han far og mor.
- Hva har preget deg mest i voksen alder, handel eller industri?
- Markedet har preget meg enten jeg har vært det ene eller annet sted. Hvor har ikke vært avgjørende. Man må uansett gjøre det som er riktig for konkurransekraften.
Opheim har en karriere i Coop bak seg. På forbrukersamvirkeveien har han vært innom både samvirkelag og sentrale ledd. Siste post før Nortura var sjefsjobben i Coop Øst. I 2001 fikk landets største samvirkelag et driftsresultat på minus 147 millioner. Egenkapitalen var negativ. Frustrerte kooperatører fikk Geir Olav Opheim inn for å rydde opp.


Ikke i mål i Coop Øst
De neste årene svirrer Opheim intenst omkring mellom butikketableringer og nyopprustede butikker og svir av flere hundre millioner for å få samvirkelaget på rett spor. Svake resultater på 90-tallet medførte investeringstørke i Coop Øst. Det var mye å ta igjen, ikke minst i Oslo, der Coop lenge har stått svakt..
- Jeg skjønte ikke hvor ille det var før jeg begynte, innrømmer eks.-kooperatøren litt lavmælt.
Medisinen må imidlertid ha virket. I 2006 fikk Coop Øst er resultat før skatt på 93 millioner. Når det gjelder markedsandelen, er det likevel fortsatt mye å hente.
- Jeg følte ikke jeg kom i mål.
- Er det noe du savner fra forbrukersamvirket?
- Jeg trivdes i Coop der jeg ble kjent med mange. Generelt er det spennende å arbeide i handelen. Det er punsj og noe nytt hver dag.
Å tenke vemodig bakover ligger likevel ikke for Geir Olav Opheim. Det er det heller ikke mye tid til. Kjøtt og egg krever full fres.


Engasjerte bønder
Kjøtt- og eggbønder er avhengige av samvirkeforetaket sitt for inntekten. Det er ikke Coops medlemmer.
- Norturas eiere er mer engasjert. Deres ønsker betyr mer for hva vi må prestere enn forbrukernes gjør i Coop.
Grasrota i Coop motiveres til deltagelse kanskje fordi de ønsker en bedre butikk lokalt eller et bedre sortiment. For noen er Coop en forbrukerpolitisk arena.
Nå er det Norturas ve og vel som skal bekymre Opheim. Samvirkekjempen skal bli flinkere i markedet. Leveringsgraden og produktutviklingen skal bedres. Mer ressurser er allerede avsatt til å få frem flere nye produkter.
- Dessuten må lønnsomheten opp. Det gjelder hele kjøttbransjen.
I dag er det for mye prisjag, mener kjøtt- og eggeneralen, som ivrer for at verdikjeden må arbeide bedre sammen. Gjett hvem som skal være lokomotivet, som største industriaktør.
Mang en gutt har drømt om å bli største aktør i langrennssporet. Som 14-åring fikk Geir Olav en eksistensiell erkjennelse da Terje Langli, som havnet i senioreliten, føk forbi ham under et renn.
- Da innså jeg at skikarrieren var over.






Færre fabrikker
Kostnader fyker ikke forbi, men opp. Det faktum gjelder også råvarene Natura skal videreforedle. Sterke kjeder og konkurrenter som utfordrer på pris, gjør at det ikke bare er å velte hele økningen over på neste ledd.
- Vår ineffektivitet kan ikke bare skyves over på kundene. Vi må gjøre noe med kostnadsbasen, fastslår konsernsjefen.
Nortura har 41 produksjonsanlegg og vil rasjonalisere strukturen. Det finnes anlegg som ikke går for full kapasitet. Strategien frem til 2012, som kom nylig, legger opp til færre og større enheter og klare resultatmål. Konsernet utreder for tiden en ny storfabrikk for slakting og skjæring i Midt-Norge, noe som kan føre til nedleggelse av flere av dagens fabrikker i Trøndelag.
- Nedleggelse er tungt der det skjer samtidig som det skjer noe positivt der det bygges nytt. Vi forventer debatt og oppmerksomhet rundt prosessen vi har satt i gang.
Det skal kjøres gode prosesser, bedyrer Nortura-sjefen. Det er viktig å få lokalsamfunnenes, de ansattes og leverandørenes forståelse for det som må skje.
Nortura har omstillingsavtaler for overflødige medarbeidere og har brukt dem tidligere med hell.
- Fabrikkene våre er ofte hjørnesteinsbedrifter. Dagens gode arbeidsmarked er derfor noe vi må glede oss over.
Tas det ikke grep, forverres situasjonen. De må tas før det er for sent. Det mener Opheim han vil få forståelse for.


Ingen dårlig øko-samvittighet
Det hjelper å ha kremmersjel i seg når man skal selge egg og kjøtt. Kanskje sitter det litt igjen i samvirkebossen som begynte med import av klokker og kalkulatorer av tvilsom kvalitet da han var 16. Fortjenesten sørget for at russefeiringen ble festlig.
I øyeblikket kreves det mindre kremmerskap enn før for å selge øko-kjøtt. Etterspørselen tok av i 2007, og Nortura klarte ikke å levere nok.
- Tidligere tok vi inn økologisk kjøtt uten at alt gikk ut. Når etterspørselen plutselig kommer, tar det tid å stille om. I år kommer vi likevel med mange nye øko-produkter. Vi føler ingen dårlig samvittighet.
2008 skal gi økt øko-tonnasje særlig av svine- og hvitt kjøtt som det er lettest å få til omstilling av. Storfe tar lengre tid. Kalver tilbringer nærmere ett år i kumaven og trenger to, tre år deretter for å bli slaktemodne. Det biologiske faktum har også kjedene måttet ta inn over seg.
- Folk skjønner når de får sammenhengen forklart. Det tar tid også fordi det ikke er nok økologisk kraftfôr. .
Også utenfor Norge er det mangel på øko-fôr. Fremstillingen av biodiesel krever både arealer og korn.


Må bli like effektiv
Ingen Nortura-sjef slipper unna WTO-spøkelset. Den pågående runden i Verdens Handelsorganisasjon kan føre til at importvernet må bygges kraftig ned.
- Det er det vi forbereder oss på. Vår industri må være like effektiv som den vi kommer til å konkurrere med.
Nortura kan først og fremst påvirke sin egen effektivitet og vet hva som må til. De største produksjonslinjene er allerede like effektive som linjene til utenlandske konkurrenter.
- Den beste beskyttelsen er likevel å produsere det folk vil ha. Derfor skal vi bli enda bedre i merkevarebygging og produktutvikling.
Gilde og Prior er bæresøylene. Nyere merker som Eldhus, Terrina og Tulefjord skal få en tydeligere posisjon.
På Norges Landbrukshøyskole på Ås skaffet Geir Olav Opheim seg en klar og tydelig posisjon, som hjelpelærer i sosialøkonomi og som leder av lokalavdelingen til Norsk Studentunion.
- Mye av familiens røtter ligger i landbruket. Skulle man bli noe, måtte man gå på Ås eller bli veterinær. Dyrlege ville jeg ikke bli. På Ås var det landbruksøkonomi som var det spennende.
Inntrønderen rakk også å engasjere seg for Trøndernes fagforening som hadde sine kampsaker, og å reise inn til Oslo i to år for å pakke laks for Stier Termotransport. Studiet ble fullført på normal tid.
- Jeg er en som ikke klarer å sitte i ro, konstaterer han relativt energisk.
En Master of management på BI etter at han kom i full jobb, bekrefter utsagnet.


Skogen kaller
Opheim skylder på at det blir kaldt i baken og vil ikke sette seg på tvers av bronsegrisen utenfor Norturas hovedkontor når han skal fotograferes. Det ville heller ikke forgjengeren Aksel Krogvig eller hans forgjenger Svein Skorstad.
De fire barna fra fire til 12 år er det kanskje ikke like lett å sette grenser for. Som de fleste sjefer skulle han gjerne hatt mer tid som far.
- De helgene jeg har dem, har jeg hjemmekontor eller tar meg fri.
- Når får du tid til å koble av?
- Jeg prøver å røre på meg, men det blir ikke nok. Det er fint å være i skogen, gjerne på ski.
En konsernsjefkropp kan være sliten etter en lang arbeidsdag. Da er det lett å gli ned foran TV'en. Bøker er også fine å slappe av med, så sant det er krim eller annet lett fordøyelig.
- Jeg har kjøpt hus i Oslo som skal pusses opp. Det blir en viktig beskjeftigelse i 2008.
- Du er en sånn som må pusse opp selv?
- Jeg har prøvd å gjøre ting selv, men det blir nok håndverkere.
Å lede Nortura krever mye. Å styre håndverkere krever også sitt.

Konsernsjef Geir Olav Opheim (43)
Nortura BA
Barn: fire fra fire til 12 år
Favorittrett: juleribbe
Bil: BMW X5
Hobbyer: turgåing, bøker, matlaging