Til frontalangrep
på kjøttbransjen

Av Odd Gunnar Nordengen



Tøffe uttalelser fra Espen Gjerde:
Espen Gjerde, administrerende direktør i Meny/Ultra var ikke nådig under et seminar i regi av Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) før jul. Han regelrett slaktet bransjen og mente at de ikke på noen måte fulgte med i timen. Mange tilhørere fikk hakeslepp over den til dels harde kritikken Gjerde kom med.
- Frukt og grønt ligger vesentlig foran kjøtt. Det samme gjør bakervarebransjen. Derfor er ikke kjøtt inne blant de tre områdene vi satser på for å vinne kundenes gunst inneværende år.
Og, la han til. - Vi er rett og slett usikre på om å kjøttbransjen klarer å følge oss i framtiden.

Mange hakk
Bladet Kjøttbransjen skriver i sitt referat at møtet i OFK hadde kjøtt i skjæringspunktet mellom helse og sunnhet som tema. Konkret til denne problemstillingen sa Gjerde at kjøttbransjen må øke endringstakten mange hakk i forhold til det som skjer i hodene på dagligvarebransjens kunder.
- Ser vi omsetningen i landets butikker har frukt og grønt økt med 105 prosent på seks år. Det sier noe om hva kundene er opptatt av. Derfor må kjøttbransjen ta lærdom. Det må leveres i forhold til kundenes behov og forventninger. Her har vi en kjempeutfordring som kjede - særlig i forhold til kjøtt- og kjøttprodukter, sa Gjerde. Han pekte også på at økologisk kjøtt og kjøttprodukter må prioriteres sterkere av bransjen.
Meny/Ultra omsatte i fjor på 12 milliarder kroner. Veksten de nærmeste årene vil trolig ligge på en milliard i året.

- For enkelt fra Gjerde
Vi har stor oppmerksomhet på helse og sunnhet. Det skjer mye på dette området både innen forskning og utvikling (FoU) og produktutvikling både i vår regi og ute i enkeltbedriftene.
Det sier administrerende direktør Dag Henning Reksnes i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Han representerer 182 medlemsbedrifter i den privateide og frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge. KLF har en markedsandel på 55 prosent rødt kjøtt og 36 prosent av fjørfekjøttmarkedet.

Liten hjelp

Det er klart at FoU og produktutvikling er svært viktig for å skape gode, spennende og nye produkter som tar innover seg helsemessige utfordringer. Dessverre er ikke kjedene til mye hjelp når de ensidig fokuserer på pris i forhandlingene med leverandørene, understreker Reksnes.
- Vi kan like godt snakke om endringsmulighet som endringsvilje. Det å drive omfattende FoU og produktutvikling koster mye penger. Da hjelper det ikke med festtaler om hvor viktig helse og økologisk er, dersom en ikke er villig til å betale for det.
Det gjelder også matvarekjedene. Det er også interessant å se på utviklingen av kjedenes egne merker. Disse avspeiler vel neppe den produktutviklingen som Gjerde selv etterlyser, slår Reksnes fast.

Tatt igjen
Han sier videre at å sammenlikne kjøttbransjen med frukt og grønt og brødbransjen på produktutviklingssiden, forteller ikke noe annet enn at de har begynt på ta igjen det forspranget kjøttbransjen har hatt.
- Og det er bra med konkurranse. Kjøtt- og kjøttprodukter har vært og vil være en sentral del av det norske kostholdet. Kjøtt er tradisjonsmat. Det er viktig både i forhold til smaksopplevelser og velvære, og som en hovedkilde for blant annet proteiner.
En annen viktig forskjell mellom kjøtt og frukt er at vi importerer svært mye av det som blir konsumert fra et internasjonalt og konkurranseutsatt marked. Kjøtt derimot, produserer vi for det meste selv i et nasjonalt lukket marked.

Mer enn fett
Når det gjelder helseutfordringene kan jeg trekke fram et konkret prosjekt vi jobber spesielt med når det gjelder kjøtt og helse, nemlig redusert saltinnhold i påleggskinke. Vi arbeider her for å få på plass et EU-prosjekt som vil gå over flere år med internasjonal deltakelse. Helse er langt mer enn fettinnhold, sier Dag Henning Reksnes.

Undring i Nortura
Det sier Geir Olav Opheim, konserndirektør i Nortura.
- Bare Nortura alene med sine ulike varemerker Prior, Gilde, Terina, Thulefjord, Eldhus, lanserte i 2007 hele 60 nye produkter utelukkende til dagligvaremarkedet.
Vi er offensive innenfor forskning og innovasjon - som etter vår oppfatning betyr mer enn bare nye produkter, understreker Opheim.

Ledertrøyen
- Vi har tatt på oss ledertrøyen i bransjen når det gjelder å forbedre sporing gjennom hele verdikjeden. Forbrukerne kan i nær fremtid kan bruke mobiltelefonen for å få en bred informasjon om de produkter som er kjøpt. Som de første i verden utviklet vi en ny kjøleteknologi som vil gi forbrukerne mulighet til for eksempel å kjøpe ferskt lammekjøtt gjennom store deler av året.
Videre har vi forsket på og utviklet et mørningsprosjekt slik at kjøttkvaliteten blir slik forbrukerne ønsker.
Vi tar kritikken fra Espen Gjerde som en utfordring, og har derfor allerede valgt å øke ressursinnsatsen ytterligere innen PU og innovasjon.



Hver 4. krone

går til kjøtt
I følge ferske tall fra Sosial- og helsedepartementet kjøper vi kjøtt for hver 4. matvarekrone.
For eksempel bruker vi tre til fire ganger så mye penger på kjøtt som til fisk. Samlet går hver 10. krone til mat og drikke som vi inntar hjemme. Legger vi til kostnadene for kjøp av alkohol og til restaurantbesøk, bruker vi i gjennomsnitt 16,2 prosent av pengene våre på mat og drikke.
Forbruket svinger. Fra 1977 til 1979 brukte vi over 20 prosent, mens andelen var helt nede i drøyt elleve prosent for noen få år siden.