Plikten styrer arbeidstakerne

Utgave:
5
.
2008
07.02.08 11:01
Nordmenn jobber overtid av ren plikt og ikke som følge av press fra arbeidsgiver eller behov for mer penger i lommeboken. Dette viser en undersøkelse gjort av bemanningsbyrået Xtra personell as.
Nesten halvparten av alle som jobber overtid, eller omlag 1,1 million yrkesaktive, jobber overtid av ren pliktfølelse. Pliktfølelse oppgis som den klart viktigste årsaken til overtidsjobbing, og er i følge undersøkelsen en langt viktigere årsak enn behovet for høyere inntjening, press fra arbeidsgiver, eller generell tilfredshet med å være på jobb. Kun 9,9 prosent av yrkesaktive som jobber overtid, oppgir ønske om å tjene mer penger som viktigste årsak til overtidsjobbingen. Videre oppgir 6,9 prosent at de liker å være på jobb, og kun 5,6 prosent oppgir at press fra arbeidsgiver er viktigste årsak til overtidsjobbingen.
 - Resultatene fra undersøkelsen viser at norske arbeidstakere er meget pliktoppfyllende ovenfor sine arbeidsgivere. Det at så mange oppgir pliktfølelse som hovedårsak til overtidsjobbingen er i grunn meget positivt for et arbeidsmarked som er mer presset enn noen gang. Selv om enkelte bransjer kanskje har relativt stor gjennomtrekk av arbeidsstokken, er norske arbeidstakere meget samvittighetsfulle og står på ekstra for å skape gode resultater for sin virksomhet, sier administrerende direktør Kristian Fæste i bemanningsbyrået, Xtra Personell.
 Pliktfølelsen som årsak til overtidsbruk, øker med høyere alder og inntekt. Mens kun 17,9 prosent av ungdom mellom 18-24 år oppgir pliktfølelse som viktigste årsak til overtidsjobbingen, er tilsvarende andel for personer mellom 40-59 år, hele 54,2 prosent. Undersøkelsen viser også at 38,7 prosent av yrkesaktive med husstandsinntekt under 250.000 oppgir pliktfølelse som hovedårsak til overtidsbruk. Tilsvarende andel for personer med inntekt over 750.000 er 51,5 prosent. 
 - Blant de yngste arbeidstakerene finner vi nok mange studenter og andre lavinntektsgrupper som sikkert er like pliktoppfyllende som eldre arbeidstakere, men som i første rekke opplever overtidsjobbing som et kjærkomment bidrag til en allerede beskjeden inntekt. Mange av disse er nok også yrkesaktive kun på deltid. For eldre arbeidstakere, er det mange som har vært i arbeid for samme arbeidsgiver i mange år. Lang fartstid innenfor samme virksomhet, vil nok kunne skape en større plikt- og lojalitetsfølelse overfor arbeidsgiver, enn for yrkesaktive som bytter jobb hyppigere.
 - Tilsvarende vil ansiennitet ofte være en vesentlig faktor for fastsetting av en arbeidstakers inntekt. Lønn er igjen en viktig dimensjon for en arbeidstakers lojalitet og pliktfølelse ovenfor arbeidsgiver. Høytlønte kan ofte ha lang ansiennitet i virksomheten, og disse føler kanskje en sterkere pliktfølelse ovenfor sin arbeidsgiver i forhold til arbeidstakere med kortere tidsmessig fartstid i en virksomhet, stadfester Fæste.
 Det er også relativt flere nordmenn med minoritetsbakgrunn som oppgir pliktfølelse som hovedårsak til overtidsjobbingen, enn øvrige nordmenn.
 - Mange yrkesaktive med minoritetsbakgrunn innehar sterke kulturtradisjoner hvor familiebånd og andre sosiale nettverk er svært tette med sterke lojalitetsstrukturer. Dette vil nok også kunne komme arbeidsgiverne til gode, ved at disse kulturelle kjerneverdiene også reflekterer deres adferd i arbeidslivet, forklarer Fæste.   
 Det er for øvrig en noe høyere andel blant arbeidstakere i det offentlige (53,8 prosent) som oppgir pliktfølelse som hovedårsak til overtidsjobbingen, sammenliknet med tilsvarende andel fra privat sektor (46,4 prosent).
 Undersøkelsen er landsrepresentativ og er utført av Infact AS i 2007. 1500 personer er intervjuet over telefon.

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.