Franchise i varehandelen
14.02.08 11:45
I høst presenterte De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte rapporten "Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - ansvar uten makt". Oppdragsgiver var LO-forbundet Handel og Kontor i Norge.
I følge De Facto er franchise en driftsform hvor maktforholdet mellom partene er i ekstrem ubalanse, og hvor de ansatte er i en håpløs svak posisjon. Det vises videre til at det er relativt få av de franchisedrevende butikker som har tariffavtale, og leseren ledes til å trekke den konklusjon at i franchisebutikker får man ikke tariffavtale. Dermed foreslås det at det innføres en egen lov om franchise i Norge som skal styrke de ansattes rettigheter. Det anbefales også at lønns- og arbeidsvilkår må være franchisegivers ansvar samt at han også tar ansvar for tariffavtale.
Rapporten gir på mange måter inntrykk av å være et rent debattinnlegg fremfor en utredning. I alle fall er det mange av rapportens funn som bør nyanseres, og idet dette ikke er gjort, tar undertegnede gjerne på seg den oppgaven.
Det er nå en gang slik at de ansattes posisjon i en franchisebedrift er helt på linje med det som gjelder generelt. Det er naturligvis samme arbeidsmiljølov som gjelder, og det er samme adgang til å opprette tariffavtale som i enhver annen bedrift. Dersom de ansatte ønsker tariffavtale, er det bare for dem å kreve det, og de får det. Dette er jo lovfestet. Således er det ingen ting ved franchise som system, som setter de ansattes rettigheter til side.
Det er også slik at franchisetaker er selvstendig næringsdrivende som står fritt i å inngå de avtaler han eller hun vil. Og når mange velger å inngå en slik avtale, er det jo kort og godt fordi det fortoner seg gunstigere enn å drive et eget konsept alene. Som selvstendig næringsdrivende er franchisetaker ansvarlig for drift og inntjening. Da skulle det bare mangle at ikke franchisetaker også er ansvarlig for kostnadene. Å gi franchisegiver ansvar for lønns- og arbeidsforhold, ville jo bety at franchisegiver gis enda mer makt på franchisetakers bekostning. For øvrig må en være klar over at i næringslivet finnes det en rekke forretningsforhold som rent avtalemessig skaper en relasjon mellom ulike nivåer og områder. Det skulle vel være nok å vise til agenturforetak, selskap med eneforhandleravtaler, andre kunde- leverandørforhold, osv.