Skal være billigst

Av Christian Dietrichson

Roar vet ikke riktig hva han skal mene om prisøkningene.
- Det dreier seg om vekst i råvareprisene på verdensmarkedet. Det er det ikke noe vi kan gjøre noe med.


Så lite som mulig
Hos Rema Høvleriet arbeider man intenst med å henge opp flere tusen nye prislapper når Dagligvarehandelen ringer. Plakater med nye priser skal også opp.
- Vi henger først opp prislapper og plakater. Etterpå overfører vi de nye prisene fra PC'en til kassene.
Det er riktig Rema-rekkefølge. Da vil kundene få lavere priser i kassen enn de har funnet ute i butikken hvis ikke Roar får oppdatert kasseprisene raskt nok.
Det omvendte, altså å oppdatere kasseprisene før prisene ute i butikken, kunne medføre høyest pris i kassen.
- Det er å lure folk. Det gjør vi ikke i Rema, erklærer Roar.
- Hvordan tror du kundene vil reagere på prisøkningene?
- Folk liker selvfølgelig ikke at prisene går opp. Derfor gjelder det at de øker så lite som mulig. I Rema arbeider vi jo for at de skal gå ned. Likevel må også vi følge med på det som skjer rundt oss.

Marginpress
Rema-kjøpmannen mener folk først og fremt vil merke seg prisøkningene på ferskvarer, som pålegg eller middagsmat, som man spiser daglig.
- Er det surt å være lavpriskjøpmann og likevel måtte sette opp prisene?
- Ikke spesielt. De andre kjedene må også sette opp så dette greier vi.
Roar frykter ikke at folk vil kjøpe mindre på grunn av prisøkningene. Mat må alle fortsatt ha, og det blir jo også stadig flere mennesker her til lands.
- Så lenge vi er lavest i pris og gir folk en god handleopplevelse, tror jeg ikke det blir noen nedtur.
- Bør hele prisøkningen veltes over på kundene?
- I Rema er vi ikke redde for marginene og presser dem hele tiden, lyder kjøpmannens flertydige svar.
Hvor stor del av prisøkningene som skal veltes over, bestemmes uansett på sentralt Rema-hold. Her kan det selvfølgelig være fristende å øke butikkprisene med de samme prosenter som innprisene vokser. Det gir flere kroner i kassen. Faren er at man kanskje ikke lenger er den billigste kjeden.
Roar synes det er vanskelig å mene noe om leverandørene fikk for stort gjennomslag for sine prispåslag under forhandlingene i fjor høst.
- Alle ledd i verdikjeden skal jo leve.

Lojale haldensere
Halden har erfaring med svenske angripere opp gjennom historien. I dag angripes byens dagligvarehandel av svenske grensekjøpmenn, selv om de ikke rykker inn på norsk territorium i sluttet marsj. Prisøkningene kan imidlertid ha gitt dem skarpere våpen, uten at det uroer Roar.
- Konkurransen med Sverige har eksistert i mange år. Dessuten vil det bli prisøkninger der også. Dette må vi leve med.
Kjøpmennene på den andre siden av grensen har nettopp hatt prisoppgang på tobakk og sigaretter. Noen ganger går det riktig vei i Sverige, for norske grensekjøpmenn.
Bypatriotismen har også sitt å si, mener Roar.
- Haldenserne er lojale, og vi gjør vårt ytterste for at de skal forbli det. Skjerpet konkurranse er bra det.
Konkurransen pågår ikke bare med Sverige, men i vel så stor grad innenfor Halden. Fem Rema, tre Kiwi'er og 18 dagligvarebutikker til sammen sørger for at kjøpmennene må stå tidlig opp om morgenen.

Rema 1000 Høvleriet
Kjedetilknytning: Rema 1000, Reitangruppen,
Region Østre Østland
Foretaksform: franchise
Kjøpmann: Roar Hagen
Salgsflate: ca. 1600 kvadratmeter
Beliggenhet: I Halden sentrum
Antall ansatte, alle: 17
Omsetning i 2007: 58 mill. brutto
i 2008: 59 mill. brutto, budsjettert