Nortura endres radikalt

Av Stian Vasvik



Sannheten er enkel og brutal: Nortura har stor overkapasitet med sine 41 fabrikker. Konsernet må samle driften for å kunne drive effektivt og rasjonelt.
Nå står 13 fabrikker i fare for å nedlegges, seks andre kan bli tilført nye oppgaver. Endringene vil direkte kunne berøre 850 medarbeidere i selskapet.


Nytt superslakteri

Et forprosjekt, som skal vise konsekvensene av å samle slakting og skjæring av småfe, storfe og fjørfe samt foredlingsvirksomhet på ett sted i Midt-Norge, skal forelegges konsernstyret senest 1. juli.
Tanken er å etablere et nytt høyteknologisk superslakteri maksimalt fem mil fra Trondheim som skal samle Norturas aktiviteter i dette området.
I tillegg er fremtiden til fabrikken i Kvinesdal i Telemark uviss.
Allerede i april skal konsernstyret ta stilling til et forslag om å overføre all skjærevirksomhet i Kvinesdal til andre fabrikker. Nortura anser innsparingspotensialet til vel seks millioner årlig.
For Nortura Otta kan konsekvensen bli at aktiviteten overføres til Rudshøgda og Nortura Førde kan få overført aktivitet fra Nortura Ålesund. Ved Haugesund-fabrikken ønsker konsernet å flytte griseskjæringen til Nortura Forus.


Færre fabrikker

- Vi må konsentrere driften vår på færre fabrikker med høy teknologisk standard for å kunne drive kostnadseffektivt og rasjonelt. Vi må ha inntekter som gir oss nok muskler for fremtiden. Både for å være et redskap for våre eiere, vi må være attraktive både for å beholde og tiltrekke oss nye medarbeidere og g ikke minst for å være et merkevarekonsern der forbrukeren står i sentrum når vi skal utvikle innovative produkter og løsninger, sier informasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura til Dagligvarehandelen.
Hun legger ikke skjul på at endringene kan bli omfattende.
- Gitt at forprosjektet konkluderer med det som hittil er skissert, er dette den største omorganiseringen i Norturas historie. Men vi har vært gjennom liknende endringer før og tatt lærdom av det. En slik prosess tar tid, og i mellomtiden må vi ha fullt trøkk på produksjon og salg. Det er en balansegang vi er oppmerksomme på, og som vi skal ivareta på best mulig måte.


Etterslep

I 2003 inngikk Gilde en nærmest historisk Gardermoen-avtale med sine medarbeidere. Den la føringer på hvordan framtidige omstruktureringer i kjøttsamvirket skulle foregå.
Siden den gang har mellom 1.100 og 1.200 medarbeidere blitt omorganisert.
- Nesten alle - 93 prosent - har enten fått jobb internt eller i andre selskaper. Det er selvsagt vår oppgave å legge forholdene til rette for våre medarbeidere i en slik prosess.
- Når halvparten av fabrikkanleggene nå vurderes: Betyr det at dere har kommet på etterskudd i forhold til rasjonell drift?
- I 2006 hadde vi i Gilde fullt fokus på E.coli-saken. I fjor konsentrerte vi oss om å få til en god sammensmelting mellom Prior og Gilde og opprettelsen av Nortura. Slik sett har vi hatt et opphold på to år i forhold til nødvendige strukturendringer. Dette er imidlertid ting vi er nødt til å ta tak i, og det gjør vi nå, sier Nina Sundqvist.




- Må bedre

lønsomheten


Nortura legger denne uken frem sitt regnskap for i fjor.
Et blikk på prestasjonene i 2006, viser klart behov for å bedre lønnsomheten i selskapet.

To-sifret
I 2006 genererte Nortura salgsinntekter på nesten 15 milliarder kroner. Driftsresultatet (EBIT) ble 133 millioner kroner. Kjøtt- og fjørfesamvirket hadde med andre ord en driftsmargin på 0,9 prosent.
Nettoresultatet ble noe høyere, også på grunn av etterbetalinger.
- Vi har ambisiøse mål for den økonomiske utviklingen. Norutra skal måle seg med andre, også børsnoterte, merkevareleverandører. Det er jo det vi er. Ambisjonen er derfor et to-sifret resultat - i prosent, sier Nina Sundqvist.




Dyrevelferd


I dag varer en gjennomsnittlig Nortura-transport av levende dyr tre timer og tre kvarter. 93 prosent av transportetappene er over etter seks timer.
- Det er et ufravikelig krav at dyrene ikke skal transporteres mer enn åtte timer, noe vi selvsagt holder oss til. I enkelte lokalsamfunn - med kronglete veier og lange avstander til slakteriet - setter vi inn flere bilder for å håndtere transporten på en så skånsom måte som mulig, sier Nina Sundqvist.
Hun peker på at dyrene ikke er utsatt for særlig stress under selve transporten. Det er inn- og utlasting som tærer på dem.