Høydeskrekk
ingen hindring

- Det begynte med at en kamerat inviterte meg med fordi de hadde en ledig plass. Jeg takket motvillig ja, og endte opp med en strikk festet rundt bena, mildt sagt smånervøs - på en bro i Rjukan. Kjetil forteller entusiastisk om det første hoppet;
- Det var over nitti meter ned i juvet under broen. Jeg hadde nettopp skrevet under på at jeg fraskrev arrangørene alt ansvar. Selv om strikken skulle vise seg å være ødelagt og det kunne skyldes deres uoppmerksomhet, så tok jeg ansvaret....
- Der og da, spesielt første gangen, virket ikke det som noe videre smart avgjørelse å ta. Du blir på en måte minnet om at risikoen er der, selv om det ikke snakkes høyt om det. Så jeg skal ikke si at jeg ikke var redd. For det var jeg.



Ikke alltid vært like vågal
- Ironisk nok så har jeg alltid hatt høydeskrekk, innrømmer han. - Likevel er frykten helt annerledes når du står der klar til å hoppe, enn hvis du står på en kant uten sikring og ser ned.
- Her er du på en måte psykisk forberedt på galskapen. Jeg har til sammenligning aldri vært så redd som når jeg gikk fottur over Besseggen i Jotunheimen. Det var mye verre.

Hoppet
- Selve hoppet er surrealistisk. Det kan best beskrives som intens kribling i magen, en snikende redsel - overskygget av et enormt kick og mengder med adrenalin, smiler han.
- Fra du hopper til strikken strammer, er som en sakte film. De få sekundene kjennes som flerfoldige minutter. Det syke var at når jeg endelig var trygg grunn igjen første gang, var det ingenting annet jeg ville, enn å hoppe igjen.
- Følelsen etterpå, når en først har fått svelget at alt faktisk gikk bra, er ubeskrivelig. Du er like hel og at alle lemmer fungerer fortsatt. Den følelsen som da kommer, er fantastisk. Du har overvunnet frykten og tøyet grensene dine til et bristepunkt. For meg var ble det fort åpenlyst. Jeg var hekta.

Forhandlinger
Etter jomfruhoppet i strikk har han blant annet prøvd paraseiling, der en henger i en slags fallskjerm etter båt. - Det var også fantastisk, sier han. - Det hele er en prosess og etter hvert blir en gjerne fristet til å prøve nye ekstremsporter.
For min del er drømmen å en dag ta "fallskjermlappen", men samboeren min er ikke så veldig begeistret for akkurat det. Jeg er i en forhandlingsprosess, for å si det sånn.



Kjetil Korslien
Alder: 21
Jobb: Assisterende butikksjef Coop Prix, Bogstadveien i Oslo.
Sivilstatus: Samboer.
Mat: Nachos.
Musikk: Altetende.
Nettsted: Nettavisen.no, går mest i nyheter.
Kan ikke fordra: Jenter som snuser.
Dårlig til: Vaske opp, rydde generelt.
God til: Har veldig god spenst.
Reisemål: London.
Sist leste bok: Fagbøker i IT.