Etisk handel

Siden var meldingene fra banken noe mer glidende, og investeringspolitikken til deres såkalte barnefond ble endret. Hva som ellers har skjedd med investeringspolitikken vites ikke. Men for en menig observatør på sidelinjen kan det nok virke litt underlig om det er navnet på fondet her hjemme som bestemmer det etiske nivå på plasseringspolitikken.
På mange måter er det parallelle trekk mellom de utfordringer bankene og andre forvaltere står ovenfor når det gjelder plasseringer og etiske hensyn, og de utfordringer handelen står ovenfor når det gjelder deres innkjøp og import. Det er mange år siden man konstaterte i handelen at man ikke kunne stille seg likegyldig til arbeidsforholdene ved de fabrikker der handelen gjorde sine innkjøp. Spesielt har det vært fokus på barnearbeid. Akkurat som investorer bør sjekke de selskaper der de investerer når det gjelder eksempelvis arbeidsmiljø, bør handelen sjekke det samme der handelen foretar sine innkjøp.
I handelen har vi for lengst tatt konsekvensen av dette, og allerede i 2000 ble Initiativ for Etisk Handel (IEH) stiftet av HSH, LO, Coop og Kirkens nødhjelp. IEH er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. Formålet er samarbeid for handel som sikrer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Dette skal gjøres ved å styrke oppslutningen om etisk handel og styrke medlemmenes arbeid med etisk handel. På denne måten utgjør IEH en læringsplattform for hvordan bedrifter og organisasjoner kan bidra til varige forbedringer i arbeids- og miljøforhold i sine leverandørkjeder. IEH er ikke en garantiordning. Derfor er ikke nødvendigvis alt i skjønneste orden i leverandørkjeden til en medlemsbedrift. Medlemskap i IEH betyr snarere at medlemmet søker kompetansen som befinner seg i IEH-fellesskapet, forplikter seg til å ta tak i problemene og rapportere åpent om hva de gjør. Det er således hele tiden det å få til forbedringer det dreier seg om.
Ikke overraskende er alle grupperingene i dagligvarehandelen medlem av IEH med de forpliktelser dette innbærer for dem. Dette betyr at dagligvarehandelen også bruker sin innkjøpsmakt til også å stille etiske krav til sine leverandører.
Kanskje finansnæringen har noe å lære av handelen når det gjelder etikk?