Wal-Mart:
Ville ut av Storbritannia

Av Stian Vasvik



Da Wal-Mart kjøpte Asda i 1999 for 6,7 milliarder pund, spådde analytikere at den amerikanske kjempen ville snu opp ned på britisk dagligvarehandelen. Saueflokken forutså at priskrig og en bølge av fusjoner ville bli resultatet.


Vekker oppsikt

Slik gikk det ikke. Kombinasjonen av sterk konkurranse og byggerestriksjoner førte i stedet til betydelig frustrasjon i Bentonville, Wal-Marts hjemby.
Irritasjonen skal ha vært så stor at konsernsjef Lee Scott senest i fjor fikk laget et strategipapir som vurderte mulighetene for å trekke seg helt ut av Storbritannia, avslører avisen Sunday Telegraph.
I følge kilder nær prosessen skal planene - foreløpig - ha blitt lagt på hylla. Men bare det faktum at Wal-Mart vurderte mulighetene for et tilbaketog vekker betydelig oppsikt: Blir Storbritannia mindre attraktivt for utenlandske dagligvareaktører? Og ikke minst - hvorfor klarer ikke Wal-Mart å etablere seg i modne, kresne dagligvaremarkeder?


Japanske underskudd

Sommeren 2006 ga Wal-Mart bort alle sine tyske hypermarkeder til Metro. Sistnevnte fikk til og med en medgift på flere hundre millioner euro - så ivrig var verdens største dagligvareselskap etter å komme seg bort. Wal-Mart klarte ikke å gjøre sine neste 100 tyske hypermarkeder lønnsomme i løpet av vel åtte år.
Japanske Seiyu, hvor Wal-Mart etterhvert har kjøpt 95,1 prosent av aksjene, kom heller ikke i fjor ut av de røde tallene. Underskuddet beløp seg til vel en milliard kroner. I 2006 kjørte Seiyu inn et negativt resultat på nesten tre milliarder kroner, i 2005 omlag 700 millioner kroner.
Det vil si en minus på nesten fem milliarder kroner på tre år. Selv om dette er for peanøtter å regne i forhold til konsernets sammenlagte resultat i samme tidsrom, er det grunn til å stille spørsmål om Wal-Marts filosofi og konsept ikke er egnet til å tilfredsstille kritiske forbrukere.


På børs?

I motsetning til Wal-Marts tyske og japanske aktiviteter, har Asda hittil hatt ry på seg for å være et relativt vellykket eksempel på Wal-Marts vestlige ekspansjon.
Kilder nær konsernledelsen viser imidlertid til at Lee Scott skal ha gått lei av å investere store beløp i det modne og konkurransepregede britiske dagligvaremarkedet - særlig når potensialet for høyere avkastning er større i Kina, India og Sør-Amerika.
Han vurderte i fjor derfor to opsjoner: Å trekke seg ut eller notere Asda på børsen i London.
En børs-notering hadde hatt sine sjarmerende sider: For det første ville Asda få kapital til å investere i butikker og utvikle nye konsepter som innredningshuset Asda Living. For det andre ville en notering satt en prislapp på kjeden - noe som ville hjulpet analytikere på Wall Street til å vurdere verdien av Wal-Marts andre internasjonale aktiviteter. Selskapet hevder til stadighet at disse er undervurdert.


Misnøye

At Wal-Marts planer nå blir kjent, vil sende sjokkbølger langt inn i de britiske regjeringskontorene.
Ved selskapets oppkjøp av Asda for i 1999, ble Lee Scott oppmuntrert av daværende statsminister Tony Blair.
Siden har den mektige konsernsjefen ikke lagt skjul på sin misnøye med britiske bygnings- og konkurransemyndigheter.
At Asda i 2004 ble nektet å overta Safeway skal ha vært særlig bittert for Scott: Etter ni år på det britiske øyriket er Asda fortsatt nummer tre på rankingen over de største dagligvareaktørene - Tesco og Sainsbury's står trygt på pallplassene foran.
Wal-Mart er ikke kjent for å innrømme at andre er bedre enn dem. Hvor lenge Lee Scott imidlertid vil finne seg i å spille tredjefiolin i Storbritannia, gjenstår å se.