Slutt på Halley dominans i Carrefour

Reidar Molthe

Familien har besluttet å avslutte familiens aksjonæravtale som forplikter dem til å opptre som en gruppe. Dermed kommer sikkert flere av medlemmene til å realisere verdier og eierinnflytelsen kommer til å bli sterkt redusert, eller snarere helt borte.
Det var storaksjonær Paul-Louis Halley i daværende Promodes som var arkitekten bak fusjonen med Carrefour i 1999. Gjennom den fusjonen var han med på å skape verdens nest største dagligvarekjede, etter amerikanske Wal-Mart.
Selv fikk sympatiske Paul-Louis Halley ingen langvarig glede av sine visjoner med fusjonen. Den styrtrike kjøpmannen omkom i en flyulykke utenfor Oxford i England, på vei til et bryllupsselskap i desember 2003. Årsaken til flyulykken med Halleys private enmotors fly er fortsatt ukjent. Det er ikke påvist tekniske årsaker til krasjen.
Halley var patriarken som holdt familien samlet om eierskapet. Samme år estimerte Forbes formuens hans alene til 26 milliarder NOK. Det gjorde ham til Frankrikes syvende rikeste person og nummer 104 i verden.
Etter Halleys død har familien i økende grad vært preget av konflikter om veien videre, hevder flere som kjenner familien godt. Tre generasjoner Halley inklusive 12 barnebarn har interesser i konsernet, men har ikke maktet å bli enige om en strategi fremover.



Går glipp av store verdier

Konsekvensene for konsernet er sannsynligvis minimale, det som er oppsiktsvekkende for utenforstående er at familien ikke har slått mynt på de gode avtalene familieoverhodet i sin tid inngikk, blant annet med doble stemmerettigheter og to styremedlemmer. Avtalen har gitt Halley-familien stemmerett på tyve prosent av aksjene med 10 prosent av eierskapet. Det er en avtale som kunne sikret familien store inntekter i eventuelle forhandlinger med interesserte kjøpere, men den muligheten har de nå gitt fra seg.
- Entreprenørånden er ikke lengre til stede i familien, sier en observatør til fransk presse.
Eierskapet i Carrefour skal ifølge Eloise Veillet, analytiker i Société Générale, tilsvare 80 prosents av familiens totale verdier. Aksjens svake utvikling siden fusjonen i 1999 skal i økende grad ha forårsaket frustrasjoner.
Halley familien vil fortsatt eie ti prosent i Carrefour gjennom individuelle aksjer, men uten en samlet avtale, og med dobbelt stemmerett på båten, er det grunn til å tro at familiens eierskap gradvis vil renne ut i sanden.


NorgesGruppen

Som flere er kjent med innledet NorgesGruppen og Carrefour et samarbeide i 2004. Det sprakk allerede i 2005 som følge av uenighet om eierposisjoner. Carrefour har som policy å ikke gå under 50 prosent eierandel i utenlandske prosjekter. Familien Johannson kunne ikke godta en slik utvanning og samarbeide sprakk. For NorgesGruppen har det betydd lite. Norges største kjede greier seg utmerket alene. Og i motsetning til Halley-familien i Frankrike kommer Johannson-familien til å dominere NorgesGruppen i tiår fremover.



Ser bensin til 17 kroner literen

De rekordhøye prisene over 12 kroner literen for diesel og bensin er bare starten på priskarusellen, tror DnB Nor-analytiker.
Med en oljepris som er mer enn doblet siden januar i fjor, presset av økt etterspørsel fra land som USA, Kina og India, settes det også prisrekorder ved norske pumper. .
Oljemarkedsanalytiker Torbjørn Kjus i DnB NOR tror pumpeprisene i Norge kan komme over 13 kroner i løpet av året. Og fem, seks år fram i tid kan prisen være steget til opp mot 17 kroner, sier Kjus til Finansavisen.
Kjus sier at svikten i amerikansk økonomi gir utslag i synkende etterspørsel i USA. Det vil i sin tur kunne begrense prisoppgangen her hjemme dette året.




Skjerpet reaksjon på kriminalitet i fiskeoppdrett

Kriminalitet innen oppdrettsnæringen må tas mer på alvor, oppfordrer Økokrim og Fiskeridirektoratet i en rapport til Riksadvokaten.
Økokrim har ledet arbeidet med rapporten, og mener at antallet rømte oppdrettsfisk er minst dobbelt så høyt som det årlige gjennomsnittet oppdrettsnæringen selv oppgir. Dette tallet er 560.000 laks og regnbueørret, men forskere har anslått at det kan dreie seg om mellom 1,2 og 3,6 millioner individer.
- Stemmer disse tallene noenlunde, betyr det at langt mindre enn halvparten av den faktiske rømmingen av fisk rapporteres. Til disse tallene kommer også det faktum at mellom 20.000 og 290.000 torsk og kveite årlig rømmer fra norske oppdrettsanlegg, skriver Økokrim i en pressemelding om rapporten