Enda flere poteter

Av Christian Dietrichson

De neste 20 årene forventes verdens befolkning å vokse med mer enn 100 millioner i året. Over 95 prosent av veksten vil finne sted i utviklingsland der presset på landområder, mat og vann allerede er stort.
- Å sikre mat for dagens og morgendagens generasjoner blir en hovedutfordring for det internasjonale samfunn. 2008 skal få u-landene til å dyrke enda mer poteter. Over noe tid kan mennesker overleve bare på denne planten, sier informasjonssjef Britt Kåsin i Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.


Markedsført av prestene
Poteten kan være så gammel som 8000 år gammel og skal stamme fra Andesfjellene der indianerne dyrket knollen. På 1500-tallet brakte spanjolene den til Europa, som gav den en heller kjølig mottagelse.
- Folk trodde at "indianerknollen" førte til spedalskhet og det som måtte være av galskap.
Etter hvert fenget poteten likevel hos overklassen. Fredrik den store gikk lengst av alle. Prøysserkongen gav ordre om dyrking og tvang folk til å spise.
1742 regnes som året poteten ankom Norge. Også hos oss var det stor skepsis i begynnelsen.
- Prestene, de opplyste i samfunnet, skjønte imidlertid at poteten kunne forhindre sult og forkynte hvilken Guds velsignelse den kunne være. Fra prekestolene underviste de i hvordan den skulle behandles.
Englands blokade av Norge under napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet økte potetinteressen ytterligere. Poteten reddet nordmenn da matmangelen ble prekær.
- Sammen med sild har poteter reddet oss gjennom både uår og kriger. Også under 2. verdenskrig fikk poteten stor betydning. Det har aldri vært dyrket flere poteter i Norge enn under den tyske okkupasjonen, fremholder Britt Kåsin.
Nordmenns interesse for poteter historisk sett skyldes ikke bare fattigdom og matmangel. Det ble et stort oppsving for planten på 1800-tallet da man fant ut at man kan lage sprit av poteter.


Hyggeligere de siste årene
I dag produserer Kina og India en tredjedel av verdens poteter. Det forhindrer ikke en svært stor potetvariasjon globalt. Rundt om i verden finnes det til sammen flere tusen sorter. Hos har man registrert 15 sorter som dyrkes for salg.
Store deler av norsk matkultur er bygget opp rundt poteten. Mye henger igjen selv om nedgangen i matpotetforbruket har vært stor de siste tiårene etter som annen mat har kommet inn. Hver nordmann spiser nå i snitt 20 kilo i året.
- Samtidig har forbruket av industribearbeidede poteter økt betydelig. I dag ligger det på 40 kilo i året pr. hode.
For noen år siden gav konsernsjef Sverre Leiro i NorgesGruppen klart uttrykk for at kvaliteten på norske poteter var for dårlig. Bransjen har senere løftet seg selv etter hårene og fått frem en rekke nye sorter og bedre kvalitet. Mer fristende emballasje og bedre merking på denne har også gjort det mer spennende å legge poteter i handlekurven.
- Nå ser det ut til at nedgangen i forbruket flater ut. Fremover må vi fortsette å arbeide for topp kvalitet fra jord til bord.
Det bør også satses på økt produksjon av små poteter, som oppleves som gourmetaktige og lettvinte å tilberede. Vi trenger dessuten flere ferdigretter, understreker Britt Kåsin.