Er plastposer emballasje?

Jeg vil påstå at denne emballasjen fungerer optimalt for oss forbrukere og også for handelen i 99 prosent av tilfellene. Vi finner innholdet slik vi forventer det. Den ene prosenten dreier seg om lekkasjer eller dårlige åpne- og lukkeløsninger.
Emballasjen fungerer ikke optimalt i hele verdikjeden dersom den ikke går til gjenvinning og inn som råstoff for et nytt produkt eller som energi (varme). Det gjør nærmere 80 prosent av plasten i Norge. Det er meget bra. Faktisk er ikke noe land bedre enn oss.
Det finnes alternativer til plast. Konkurrentene markedsfører dem hver dag og det er opp til brukeren å bestemme hva som er best for det enkelte produkt etter at alle hensyn er tatt. Og de er det mange av. Det er ikke, og vil aldri bli så enkelt, at det bare finnes et svar på hva som er det riktige valget i hvert enkelt tilfelle.
Det vi vet er at plast som er utvunnet av fossile brennstoffer ikke er nedbrytes i naturen på over hundre år. Derfor skal vi ikke kaste plast i naturen! Det vet vi også alle, men ikke alle gjør det de vet er riktig.
Nå vil miljøvernministeren vurdere å forby bruk av plastposer. Slik jeg leser det, menes det her bæreposer. Alt annet ville være en katastrofe for matvareproduksjonen og handelen.
Er det bæreposen som forsøpling som er bakgrunnen for et eventuelt forbud er det vanskelig å forstå et det kan være god nok begrunnelse. At den brukes som søppelpose vet vi alle, men forsøpler bæreposer naturen i synlig grad?
Søpla, eller restavfallet, går i hovedsak til forbrenning og etter 1. juli 2009 tyder alt på at det blir forbud mot deponi av våtorganisk avfall. De som arbeider ved forbrenningsanleggene vet hvor viktig plasten er for å få god forbrenning.
Politiske vedtak har vi respekt for. Selvsagt følger vi dem også. På vegne av hele kjeden i emballasjens livssyklus vil vi imidlertid gjerne bidra med vår kunnskap før vedtak fattes. Vi mener vi ikke fikk gjøre dette da det ble innført miljøavgift på drikkeemballasje av fiber for drøyt to år siden.
Det vi liker å kalle emballasjedugnaden fungerer. I samarbeid med myndighetene tok bransjen ansvar midt på 1990-tallet da det ble annonsert at det kunne komme avgifter på engangsemballasje. Hvert år dokumenteres hva som gjøres og myndighetene kvitterer tilbake at de er meget fornøyd. Avtalene er senere blir brukt som mal for andre produkter som samles inn og gjenbrukes.
All emballasje og andre produkter må ta sin del av kostnadene i miljø og klimaspørsmålene. Vi vil ikke ha politiske innførte avgifter eller forbud før vi har fått dokumentert og gjort kjent hvordan det arbeides med emballasje. I den sammenheng er plastposen eller bæreposen emballasje og en henvendelse til statsråden vil bli utformet.

PS. Bruker en familie 1000 bæreposer i året representerer det ca 30 liter olje. Det tilsvarer ca 500 km bilkjøring. Bæreposene er i tillegg gjenvinnbare.