- Prisøkning ikke handelens skyld

Det mener direktør Thomas Angell i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).


Ingen overraskelse

Fra januar til februar steg konsumprisindeksen 0,5 prosent, mens matprisene steg 2,2 prosent.
- Regjeringen har selv, for lengst, varslet økte matpriser. I nasjonalbudsjett for 2008 publisert i oktober i fjor, viser således regjeringen til at matprisene vil øke i år. Som en årsak viser regjeringen til jordbruksoppgjøret som trekker opp matprisene, sier Angell.
Videre viser regjeringen til at matprisene stiger på verdensmarkedet av ulike årsaker
- De økte priser vi nå ser, burde derfor ikke overraske noen. Den eneste faktor bak økte matpriser som kan styres her hjemme, er vårt eget jordbruksoppgjør som regjeringen til syvende og sist selv er ansvarlig for. I tillegg kommer naturligvis effekten av de kommende tariffoppgjør. På bakgrunn av de signaler som har kommet både fra landbrukets organisasjoner og fagbevegelsen, er det temmelig klart at det vil bli økt press oppover på prisene, forklarer Angell.
 

Ikke høyere prisvekst

Likevel er det interessant å se på årsveksten i prisene enn bare det å observere prisendringer fra den ene måned til den andre. Fra februar i fjor til februar i år steg konsumprisindeksen med 3,7 prosent.
- I samme periode økte matprisene akkurat like mye. Vi har derfor ikke noen særskilt høy matprisvekst sett i forhold til veksten i det generelle pris- og kostnadsnivået.
Angell peker også på prisutviklingen for mat gjennom verdikjeden.
Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for matvarer, dvs. prisen til grossist, økte 1,5 prosent fra januar til februar. Produsentprisindeksen, altså industriprisene, for næringsmidler økte i samme tidsrom med 1,8 prosent.
- Dette betyr at allerede inn til butikk hadde matprisene økt med godt over tre prosent. Fra butikk derimot, var prisstigningen bare 2,2 prosent. Dette demonstrerer et kjent fenomen: Nemlig at dagligvarehandelen øker prisene mindre enn de høyere priser man står ovenfor, sier Angell.