Lønnsmisnøye i Coop

Av Odd Gunnar Nordengen


Siste nummer av Lederne, medlemsmagasinet for butikksjefene bruker i siste utgave mye spalteplass på å presentere problemstillingene. Her kommer det fram skarp kritikk både fra de som representerer grasroten og fagforeningens øverste ledere. Og konklusjonene er entydige: Det lønnssystemet Coop bruker er ikke motiverende og må fornyes.



Ingen sammenheng

Butikksjefene Lars-Arne Kvalvik og Geir Kleppe ved henholdsvis Coop Mega Øystese og Marked Strandebarm i Hardanger på Vestlandet, sier at det ikke noen sammenheng mellom ansvar og lønn.
- Vi er ledere og drivere av til dels store bedrifter. Ansvaret øker hele tiden og bør derfor lønnes der etter. Dette er imidlertid en tankegang som mangler i Coop. Og akkurat det er et stort paradoks, siden det er vi som skal være ansiktet utad, ha ansvaret for de ansatte, kundene, kjedens renommé - og sørge for at Coop tjener penger. Vi sitter ofte igjen med en lønn som er mindre enn kompiser som kjører lastebil, sier Kvalvik og Kleppe.


Ikke vellykket

- Coop er konkurransedyktige på alle områder, fra åpningstider til priser og kvalitet, men ikke på vilkårene til sine butikksjefer, påpeker de to.
Butikkene de driver ligger inn under Coop Hordaland, et av de samvirkelagene som har gjennomført lokale forhandlinger de siste årene. Sett i lys av den kraftige kritikken som Kvalvik og Kleppe kommer med, synes ikke det å ha vært spesielt vellykket.


Miste ledere

Forbundsleder Jan Olav Brekke sier at butikklederne i Coop trenger et annet avtaleverk enn det som praktiseres i dag. - Avtalene, og lønnssystemet i særdeleshet, er ikke motiverende og er derfor modent for fornyelse. I mange tilfeller står Coop i fare for å miste dyktige ledere til andre bedrifter på grunn av lønnssystemene, sier Brekke.
Han tar til orde for et system hvor sentrale forhandlinger blir erstattet med lokale og personlige lønnsforhandlinger. Bare på den måten kan medlemmene i langt større grad påvirke sin egen lønnsutvikling.


Reelle

Bakgrunnen for at fagforeningen så sterkt fokuserer på det de kaller reell, lokal forhandlingsrett, skyldes at dagens bestemmelser gir motpartene all makt. Blant annet er det slik at hvis det oppstår uenighet, så er det ledelsen som bestemmer. I forslaget som nå ligger på bordet kreves det organisasjonsmessig behandling ved uenighet. Hvis heller ikke dette fører fram skal det være opp til Riksmeklingsmannen å finne en løsning.