Moral og påvirkning

Kasting av mat
Vi som er født fra 1946 til 1955 er den største aldersgruppen i samfunnet. Vi sitter eller har sittet i alle sentrale posisjoner. Vi har ressurser, ikke i minst i form av penger. Vi er kravstore, vi vil være aktive i mange år framover. La oss bruke den moralen vi fikk med oss i oppveksten til å påvirke samfunnet og de yngre generasjonene til å spare på ressursene. I dette tilfelle, maten. Maten må komme befolkningen til gode, ikke havne som avfall!
Det kastes enorme mengder med mat. Ingen vet hvor mye, men bare i Norge antydes det 460 tusen tonn og kanskje er over halvparten spiselig. Det tilsvarer over 11 milliarder kroner, faktisk noe mer enn grensehandelen med Sverige. Den siste får mye plass i avisenes spalter.


Hvor mye er 460.000 tonn?
Vi kjøper ca 300.000 tonn kjøtt i året, ca 500.000 tonn melk, like mye mineralvann, ca 75.000 tonn med ost, vi bruker 390.000 tonn matkorn, vi kjøper 290.000 tonn grønnsaker og 385.000 tonn frukt og bær. Slik kan vi sette opp tall og gjøre våre refleksjoner.
Til tross for disse enorme mengdene, utgjør kastingen "bare" 2.500 kroner per person. En middag for to på en bra restaurant koster like mye.
Vi vet alle at vi i gjennomsnitt bruker ca 10 prosent av disponibel inntekt på mat. Dette er under kr 20.000 per person. Er vi så opptatt av at 10-12 prosent av dette kastes? Neppe. De unge kaster klær for mange ganger så mye.
Hva er så hensikten med denne talleksersisen? Jo, la oss som den store generasjon vi er, bruke våre siste 20 aktive år til å påvirke våre omgivelser til å ta vare på ressursene. La oss fortelle våre barn og barnebarn at mat er viktig, ikke bare for føden, men for ressursbruken og ikke minst som kulturbygger for en nasjon. For ernæring og livsstandard.
La oss fortelle våre barn og barnebarn at det å handle mat er gøy, like gøy som å handle klær eller sko. Det å lage mat er enda gøyere!
La oss fortelle våre barn og barnebarn at maten i Norge er billig ut fra vår kjøpekraft, men det som kjøpes skal likevel spises opp.
Initiativet som Sverre Leiro i NorgesGruppen har tatt for å bedre oversikt over hva denne matkastingen egentlig er og hvor den oppstår er meget prisverdig. Han har både alder og posisjon til å kunne påvirke.
Til slutt, i store deler av verden går det uante mengder mat til spille på grunn av mangel på emballasje. Det gjør det ikke hos oss. Mat i løs vekt er ingen god løsning.