Halal - et marked i sterk vekst
Har tilpasset seg markedet
Første halal-ost
Dette er halal
-sertifisering
07.08.08 13:40
Halal-markedet vokser, men mange kjøpmenn vegrer seg for å bygge opp et sortiment. Dermed skjer tyngden av salget gjennom innvandrernes egne butikker.
Dette er Halal
Halal betyr tillatt og er basert på muslimsk tradisjon.
Nær halvparten av kundemassen til Rema 1000 på Furuset er ikke etnisk norske, og en stadig større andel sverger til halal-merkede matvarer.
Fra TINEs meieri i Ørsta kommer nå med Skandinavias første halal-sertifiserte ost.
Norbo er den første osten i Skandinavia som har blitt halal-sertifisert, og det første produktet på det norske markedet med Tayyibats Halal Sertifikat på emballasjen. For å godkjennes som halal-ost, må osten fremstilles ikke-animalsk, av såkalt mikrobiell løpe.
Av Odd G. Nordengen
Det er flere - og svært forstålige årsaker - til kjøpemennene holder igjen. For det første er markedet relativt nytt hva angår omfang. Og det kan være vanskelig å dekke etterspørselen - hvis man klarer å etablere et marked.
Dyrere
Kjøpmenn vi har snakket med, sier også at de brenner inne med mange produkter. Det skyldes at det ikke er samsvar mellom etterspørsel og hva som selges. Enkelte sammenlikner utvikler med økologiske produkter. De blir etterspurt, men kundene vender ryggen til når de endelig er på plass i hyllene og de ser prisforskjellen.
Det er ikke uvanlig at muslimske kunder griper etter de konvensjonelle produktene som ligger side om side med halal-produktene, sier kjøpmenn til Dagligvarehandelen. Selv sterkt troende viser svakheter når det handler om penger.
Fornøyd
Det er Terina som salgsmessig blant annet tar seg av Norturas Alfathi-produkter. Konstituert direktør Fred Bakkejord har helt siden tidlig på 2000-tallet vært involvert i oppbyggingen av halal-sortimentet.
- Takket være et godt samarbeid med Matforsk har vi gradvis kommet opp med et tilbud som vi vet at den muslimske delen av befolkningen er godt fornøyd med. På samme måte som oss lever mange av våre nye landsmenn i den berømmelige tidsklemmen. Det betyr at også ønsker et tilbud om raske middagsretter, pølser til grillen i sommervarmen, pizza på lørdagskvelden og kjøttpålegg til ungenes matpakke - og samtidig følge de religiøse forskriftene.
Dette innebærer at dyret i seg selv er tillatt i islam. Eksempel på dyr som er tillatt er okse, lam og kylling. Av dyr som ikke er tillatt er gris og rovdyr.
Dyret må også bli slaktet på en riktig måte. Dyret skal i følge islam slippe å bli plaget unødvendig og man skal gjøre alt man kan for å få dyret slaktet enklest mulig.
I Norge finnes det flere slakterier hvor muslimer slakter dyr etter de islamske forskriftene.
I henhold til det norske regelverket må dyrene bedøves før selve slaktingen kan foretas, men dette kan gjøres uten å overtre de islamske normene. Dyret må imidlertid ifølge islamske slakteforskrifter være i live når selve slaktingen finner sted.
Bedøvelsen i norske slakterier foregår etter ulike metoder for de forskjellige dyreartene. Etter bedøvelsen skal avblødningen skje så hurtig som mulig, og som regel innen 20 sekunder.
Rema-kjøpmann på Furuset:
En svært populær vare i kjøledisken er ostetypen Norbo. Den er basert på mikrobiell i stedet for animalsk løpe. I 2007 solgte butikken hele 1,4 tonn av osten. Norvegia omtales som folkets favoritt, mens Norbo har utvilsomt blitt muslimske innvandreres favoritt.
- Mange muslimer er usikre på hvilke matvarer de kan velge når det ikke finnes et stempel som garanterer for at produktet er halal-godkjent. Med halal-sertifiseringen av Norbo, forventer vi en betydelig økning i salget, som per i dag bare overgås av Norvegia, sier Arne Paulsen fra Rema 1000 på Furuset.
Satset
Paulsen har i mange år satset på det markedet som våre nye landsmenn representerer. Han har lenge vært en av de kjøpmennene - utenfor innvandrernes egne butikker - som har satset størst og bredest på et varesortiment som tilfredsstiller de kravene som blant annet muslimer stiller.
- Det er imidlertid viktig å understreke at heller ikke halal-produkter selger seg selv. Selv om de er spesielle og etterspørres av egne grupper, må de eksponeres på samme måte som de tradisjonelle matvarene. Etter hvert som utvalget har økt, har jeg derfor fått inn egne disker for på den måten å øke eksponeringstrykket. Gradvis har vi bygget opp et godt salg.
I tillegg til blant annet Tine, Stabburet og Gilde, har Paulsen kjøpt varer fra egne innvandrerbutikker.
Norbo-osten er en av få ostetyper som ikke er tilsatt løpe fra kyr eller svin, og har de siste årene rukket å bli svært populær blant vegetarianere, muslimer og andre grupper som foretrekker ikke-animalske meieriprodukter.
Nå har osten vært igjennom en grundig sertifiseringsprosess i samarbeid med Muslimsk råds eget Tayyibat Halal Sertifiserings Organisasjon. Resultatet er at Norbo blir den første halal-sertifiserte hvitosten i Skandinavia.
- Flere av de store norske dagligvarekjedene har allerede meldt sin interesse for produktet, opplyser konserndirektør i Tine, Hege Holter Brekke.
Andre viktige kriterier for halal-stempelet er at Norbo må produseres, fraktes og pakkes adskilt fra andre ostetyper. Det må ikke være animalske stoffer i produktet, og emballasjen må heller ikke innholde spor av stoffer med animalsk opprinnelse eller andre stoffer som ikke er halal-godkjent (for eksempel alkohol). Norbo skal i tillegg ha de samme næringsstoffene og samme kvalitet som andre ostetyper fra TINE.
Løpe er en enzymblanding som brukes i ysteprosessen for å skille ostestoffet fra mysen. Av ostestoffet produseres det hvitost, og av mysen blir det produsert brunost og prim. Disse produktene vil derfor inneholde animalsk løpe.
Tine anslår at Norbo-produksjonen i løpet av 2008 vil ligge tett opp mot 37 tonn.