- Frykter for internasjonal handel

- En ny avtale ville gitt økt verdiskaping globalt og dermed en vitamininnsprøytning til en verdensøkonomi på nedtur. Alle land, både fattige og rike, står igjen som tapere når våre ledere ikke klarte å utvise "globalt lederskap", skriver adm.direktør Vibeke H Madsen (bildet) i HSH på organisasjonens hjemmeside.
- Når det gjaldt som mest lyktes det ikke å komme til enighet om en ny avtale om tollreduksjoner og kjøreregler i internasjonal handel. En ny avtale ville styrket økonomien i både fattige og rike land og føre til mer effektiv matproduksjon internasjonalt. Nå fortsette eksportsubsidier og proteksjonistiske tiltak som virker ressurssløsende og undergraver mulighetene til å få til en mer effektiv matproduksjon, sier Madsen, som nå frykter at mange land vil ty til mer proteksjonisme.
- Sammenbruddet i Doha-runden kan føre til at de globale kjørereglene og tilliten til globale institusjoner svekkes. Det vil føre til mer regionalisering og bilaterale handelsavtaler, der de største aktørene dikterer betingelsene. Det er ikke i Norges interesse fordi vi står utenfor handlesblokkene og er avhengig av gode internasjonale kjøreregler for våre eksportnæringer, sier Madsen.
Madsen viser til at mer enn for de fleste land er Norges verdiskaping og velstandsutvikling svært avhengig av gode rammevilkår for handelen med andre land. Verdien av Norges totale eksport og import av varer og tjenester utgjør omlag 75 prosent av den samlede verdiskapingen (BNP) i Norge, mens gjennomsnittet for alle verdens land er omkring 45 prosent. Utenrikshandelen betyr altså mer for Norge enn for de aller fleste andre land.
-Norske myndigheter må nå bidra til at det globale forhandlingsklimaet ikke svekkes ytterligere. Vi må vise at vi ikke trekker oss tilbake til vår proteksjonistiske tilværelse, men ønsker å fremme handel, særlig med utviklingslandene, sier Madsen.
-Doha-runden skulle være utviklingslandenes forhandlingsrunde, og søkelyset er på de rike landenes importbarrierer og subsidier. Vi har i de seneste år erfart at WTO, Verdensbanken, EU og utviklingsland følger med på Norges adferd. Vi ligger på topp både når det gjelder tollbarrierer og subsidier på matområdet. Når Norges mål er å få avviklet all toll på fisk og industrivarer, klinger det dårlig for vår goodwill at vi tviholder på tollbarrierer som både er urimelig høye og som i flere tilfeller gjelder produkter som vi ikke produserer selv, sier Madsen med henvisning til reaksjonene fra Norges Bondelag.