Knasende suksess

Av Christian Dietrichson

Originaliteten har båret Sørlandschips frem til dagens markedsandel på ca. 20 prosent i dagligvare- og servicehandelen sett under ett.
- Vi vil være utradisjonelle og gjøre ting på vår egen måte, sier fabrikksjef Leif Arne Bjerland.


Testet i kiosken
Til sammen var de fire gründere. I 1989 var Terje Marcussen gjest da Rune Iversen giftet seg. Terje kom hjem med noen sabla gode kanadiske chips som han slengte på disken i Leif Arnes kiosk i Kristiansand. Kunne dette være noe også for nordmenn?
- Vi satte frem chipsen på disken for å teste den på kundene, minnes den tidligere kioskeieren.
Det var spennende å stå bak forhenget og se om folk forsynte seg. Det gjorde de såpass at karene fikk mot til å sette i gang egen produksjon. Etter hvert knep det imidlertid med penger. Slik kom Steinar Bruskeland inn med kapital og ble fjerdemann på laget.
- Vi satset på kettlechip som snus og vendes i frityrkjelen. Til å begynne med rørte vi rundt selv med jernrive.
Vanlige chips røres ikke, men trekkes mekanisk gjennom frityren.
Etter frityrbadet krydrer Sørlandschips potetskivene sine til variantene Havsalt, Spansk Paprika, Crème Fraîche og Havsalt med sitronpepper. Blant disse er Havsalt den store slageren med rundt 50 prosent av omsetningen. Crème Fraîche og Paprika har en andel på ca. en femtedel hver.


Tøff prisøkning
- Vi valgte havsalt for å få det sunneste saltet. Av samme grunn friterer vi med jordnøttolje. Den har en større andel flerumettet fett enn for eksempel palmeolje.
I den senere tid har oljen blitt langt dyrere som så mange andre internasjonale næringsmidler. Prisen har nesten doblet seg fra forrige innkjøpskontrakt. Siste dråpe fra den ble brukt i april.
- I vår var det ingen ny olje å få tak i. Produsentlandene stoppet eksporten på grunn av muligheten for biodieselproduksjon.
Usikkerheten var egnet til å ta nattesøvnen fra fabrikksjefen. Leif Arne fikk omsider tak i nye partier, men de kostet flesk.
- Selv om vi klarer å få mer ut av oljen i produksjonen enn før, går det utover marginene.
- Er det ikke mulige å finne en annen, rimeligere oljetype?
- Det er helt uaktuelt. Sørlandschips skal produseres med jordnøttolje.


Beholder skallet på
Det er et stykke igjen til Maarud som har en tredjedel av det norske markedet. Kims er også en stor konkurrent. I den tidlige gründerfasen bidro bedriften likevel med billig, brukt produksjonsutstyr til kristiansandsgutta.
De små utfordrerne må være Pringles, kjedenes EMV-chips og lille Langchips fra Østerdalen, som lager kettlechips av mandelpoteter.
- Vi skiller oss ut ved å ikke skrelle potetene. Da beholder man mer av smaken.
Chipsmakerne synes også de skiller seg ut med emballasjen. Det gjelder både posens design og gründerhistorien man kan lese utenpå.
- Vi forteller dessuten hvem som har dyrket potetene, og var første chipsprodusent som begynte med dette.
Også på TV og kino gjelder det å skille seg ut. Mange husker utvilsomt de snurrige reklamefilmene om sørlandschipsproduksjonen.
Sørlandschips ble relansert i 2001 med dagens emballasje. Omleggingen var en svær affære for bedriften, men viste seg verdt innsatsen. Omsetningen skjøt i været.


På sveitsiske hender
Frem til 1997 hadde Sørlandschips et korps av provisjonslønnede selgere som kjørte rundt til utsalgsstedene. I 1997 strammet kjedene grepet og sørget for grossistdistribusjon. Skulle selgerne fortsette, måtte de ansettes fast. Fusjonen med sukkervareimportøren Charles Pettersen i Røyken fra 1. januar 1998 fjernet den tøffe, økonomiske byrden. Charles Pettersen hadde salgsapparat, men manglet chips i sortimentet.
I 2001 slår sveitsiske Valora til og kjøper importøren. Gjennom Valora Trade Norway eier sveitserne dermed chipsproduksjonen med hud og hår.
Charles Pettersen og Valora har fått skikkelig sving på distribusjonen og markedsføringen. I dagligvare- og servicehandelen er Sørlandschips inne i alle enkeltkjeder. Bedriften er også knasende tilstede hos Europris og Smartclub.
I 2004 prøvde bedriften seg på litt eksport til Tyskland, Østerrike, Sveits og Danmark.
- Vi valgte å hoppe av. Den sterke etterspørselen her hjemme gav oss kapasitetsproblemer.


Solid vekst
Den brede distribusjonen har sørget for solid vekst inntektene. I 2000 omsatte Sørlandschips for nesten 19 millioner. I 2007 hadde omsetningen vokst til nesten 97 millioner, noe som gav et resultat før skatt på fem millioner. I 2008 budsjetterer chipsmakerne med ytterligere vekst i inntektene på åtte, ni prosent.
Bortgjemt på Mjåvatn industriområde litt vest for Kristiansand er 13 stykker i virksomhet for å få frem chipsen. 10 av dem befinner seg i produksjonen.
- Vi er en liten, gjennomsiktig organisasjon med et godt miljø. At vi er såpass små, gjør oss fleksible. Blir det for lite av en variant, kan vi omstille produksjonen på én time, konstaterer Leif Arne.


Scandza overtar
I løpet av sommeren har Sørlandschips fått ny eier. Gjennom selskapet Scandza har tidligere Ringnes-sjef Jan Bodd og kompanjongen Stig Sunde kjøpt en merkevarebedrift de tror har fremtiden for seg. Ifølge Bodd kan den komme til å romme både eksport til nordiske land og produksjon av andre snackstyper.
- Vi må fortsette å skille oss ut og trenger ressurser til å drive produktutvikling, erklærer Leif Arne.
Nye varianter utvikles i samarbeid med krydderleverandørene. Vi røper ingen stor hemmelighet når vi forteller at nye smaker er på vei.

Sørlandschips
Produksjon av kettlechips
Eier: Valora Trade Norway AS. I sommer har Scandza
kjøpt Sørlandschips.
Markedsandel: ca. 20 prosent i dagligvare- og
servicehandelen
Omsetning i 2007: 96,6 millioner
Resultat før skatt i 2007: 5 millioner
Beliggenhet: Kristiansand
Antall ansatte: 13