første samfunnsregnskap

Utgave:
26
.
2008
21.08.08 14:01
Sartor Storsenter utenfor Bergen har lagt fram et eget samfunnsregnskap. Det har ingen sentre i Norge gjort tidligere. Coop Obs! Hypermarked og Ica Supermarked er en viktig del av rapporten.


Av Odd G. Nordengen




Sartor Storsenter med nybrottsarbeid

Norges
- Hensikten med regnskapet er å vise hva vi bidrar med lokalt, regionalt og nasjonalt, sier senterleder Marianne Cristi Nyborg. - Det er ingen tvil om at vi med rundt 1 000 arbeidsplasser, er en betydelig aktør i en rekke sammenhenger.
Blant de viktigske faktorene er selvsagt arbeidsplassene i seg selv. Det gjelder ikke minst også de mange på utsiden av senteret; de som er blitt til nettopp som følge av vår eksistens.
På samme måte utgjør de ikke ubetydelige skattene til det offentlige, tunge bidrag til beste for fellesskapet.


Ingen modeller

Cristi Nyborg innrømmer at det koster å være den som er først ute med et slik regnskap. Det finnes få eller ingen økonomiske eller samfunnspolitiske modeller som man kan støtte seg til.
Det vanlige har vært - og er - at de større industribedriftene lager sine samfunnsregnskap. Disse har etter hvert blitt standardiserte ut fra en mal laget av Norges Hovedorganisasjon (NHO).
For kjøpesentre derimot, med mange individuelle virksomheter under samme tak, finnes det lite å støtte seg til.


Svakheter

- Vi har ingen problemer med å innrømme at mangelen på redskaper for å skrive regnskapet, har resultert i en rapport som langt fra en fullgod. Den er imidlertid så bra som den kan bli, og vi er allerede kommet er godt stykke lenger med tanke på årets regnskap, understreker Cristi Nyborg.
Etter hvert som arbeidet går framover finner de gradvis fram til modeller som er til hjelp med å sette senteret og dets virksomhet inn en større sammenheng. Flere aktører har også kommet på banen for å hjelpe til. Blant annet har Agderforskning fattet interesse for arbeidet de gjør. Det synes senterledelsen er spennende og de oppfatter det som en anerkjennelse av nybrottsarbeidet.


Overrasket

Hva så med de resultatene som rapporten har funnet? Hva overrasket mest?
- Det som faktisk overrasket oss mest, er at vi egentlig har fått svært mye til. Vi som går i dette daglig, blir blinde på alt som er satt i system - og som fungerer til alle parters beste, understreker Cristi Nyborg.
Og stikkord i denne sammenheng er avfallshåndtering, reduksjon av papirforbruket, miljøvennlige trykksaker, intranett, kjemikaliebruken, energibruken og Fairtrade. Listen - som er lang og mangfoldig - inneholder også opplegg for ungdom mellom 13 og 20 som gjennom prosjektet Basecamp gis et tilbud blant annet i forhold til forbygging av rusproblematikk og butikknasking. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Fjell kommune og Fjell sokneråd.


Gjøre mer

Sartor Storsenter ønsker å gå i bresjen for et økt fokus på Fairtrade-ordningen. I dag er det slik at kommunene kan søke om å bli såkalte Fairtradgodkjente, men det finnes ingen tilsvarende krav for kjøpesentre.
- Vi ønsker å bidra til at også sentre kan sertifiseres, sier Cristi Nyborg. - Hvis sentrene går aktivt inn i arbeidet med å hjelpe arbeidere og småbøndene i u-land til å få den lønnen de har krav på for varene de produserer, så er det et viktig signal til de mange kundene som bruker oss. Noen må gå i front og vi vil gjerne være med.







- Stor betydning
- Analysen vider en rekke interessante trekk i forhold til varehandelens betydning.
Det skriver Agderforskning i en kommenter til det regnskapet Sartor Storsenter har lagt fram.
- Senteret har betydning så vel for den enkelte aktør som for samfunnet. Varehandelen er landets viktigste næring både med hensyn til andel av Brutto nasjonalprodukt (BNP) og sysselsetting.
Til tross for dette har varehandelen hatt liten oppmerksomhet i regionplanarbeidet. Oppmerksomheten rundt handelsnæringen som viktig samfunnsaktør er nesten fraværende i den offentlige, politiske debatten, heter det i kommentarene fra Agderforskning.





Dette kan

Finansieres:
Sartor Storsenter har anslått at de samlede skattene fra bedriftene og underleverandører utgjør rundt 150 millioner kroner. Det kan blant annet finansiere:
Kommunale barnehageplasser: 1 488
Grunnskoleelever: 2 196
Sykehjemsplasser: 224
Kommunalt tilsatte: 458







Sartor Storsenter
Åpnet: 16. november 1978
Brutto omsetning 2007: 1 669 millioner kroner
Rangering: 11. største senter, målt
etter omsetning (Kvarud Analyse)
Utmerkelser: Årets Kjøpesenter 2005
Bruksareal: 64 300 kvm
Netto salgsflate: 41 000 kvm
Butikker: 112
Parkeringsplasser: ca. 1 700 (ute og inne)
Eiere: Sartor Holding (to familier) 75 %
og Olav Thon Eiendom 25 %

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Tok ikke av på Rygge
På en strålende dag befant vi oss på Rygge i Østfold. En gjennomgående grei butikk, men heller ikke mer.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.