Griper fortsatt etter pølser

Av Christian Dietrichson

Storspiserne ønsker mer kjøtt og mindre fett i pølsene.
- Målet er at pølser med redusert fettmengde skal bli den nye standarden i markedet, sier produktsjef Tom Johan Bowin i Stabburet.
Den nye Chef Mester-serien inneholder følgelig 25 prosent mindre fett en tilsvarende pølser. Serien består av wiener, grill og ostepølse og skal være tilgjengelig for kjedene i begynnelsen av oktober. I servicehandelen betyr det Shell, Mix og Best, det vil si dem Asko leverer til.

30 pr. snute
Pølser spiller fortsatt en betydelig rolle i det norske matstellet. Hver nordmann spiser i snitt 30 pølser i året til en verdi av over fire milliarder. I servicehandelen utgjør pølser to tredjedeler av matsalget. Dagligvarehandelen er likevel overlegent største kanal. I 2007 utgjorde volumet her 40.000 tonn.
2005 var pølsenes toppår i servicehandelen med et totalsalg på 5500 tonn. Senere er skyene på pølsehimmelen blitt mørkere. Salget i år forventes derfor å lande på 4800 tonn.

Annen mat trenger på
Tilbakegangen i pølsesalget skyldes delvis konkurransen fra annen hurtigmat. I de senere år har hamburgere og pizza fått skikkelig fotfeste på denne menyen. Calzone og panini skal også ha sin plass i nordmenns maver ved siden av salater og wraps.
- Det har blitt færre pølsekampanjer fordi andre produkter krever oppmerksomhet, fremholder Tom Johan Bowim.
Helsetrenden gjør også sitt. Pølser er utsatt for betydelig stigmatisering som usunn mat. Det gjelder ikke minst når de kjøpes i en kiosk eller på en bensinstasjon. Hjemme kan det være greit å spise pølser, særlig når det forbindes med kos.

Dypkulturelle trekk
1. amanuensis Runar Døving ved Oslo Markedshøyskole har satt seg inn i pølsens sosiologi.
- Det hersker estetisk forvirring når det gjelder pølser. Noe av det styggeste man kan se, er en fet mann som stapper i seg en pølse på en bensinstasjon. Samtidig er det pølser vi serverer barna på 17. mai.
Forvirringen springer ut av dypkulturelle trekk ved det norske samfunn, mener Døving. I Norge er arbeidet rettighetsgivende. Nytelse skal følge etter ytelse. Dette bidrar til at maten deles inn i hverdagsmat og helgemat. Mens hverdagsmaten skal være sunn og ernæringsrik, kan helgematen bryte disse reglene.
- Da kan man kose seg mat som ikke er sunn, og spise med hendene.
Pølser har blitt praktisk belønningsmat og kan gripes med fingrene. Servert barna på hverdager kan de likevel gi foreldre dårlig samvittighet som må dempes med rasjonelle grunner for serveringen. For eksempel dårlig tid.
Døving tror likevel ikke pølsene er utrydningstruet.
- Det tar lang tid å endre matvaner, og hurtigmatsalget kommer trolig fortsatt til å vokse. Pølsenes andel av dette vil synke, mens volumet kanskje beholdes.