Mindre detaljhandel?

Utgave:
29
.
2008
11.09.08 12:15
Siste hverdag i august publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) tall for detaljomsetningen i juli. Hovedbudskapet var "Noe mindre detaljhandel", og det ble vist til at detaljomsetningsvolumet til detaljhandelsbedriftene korrigert for sesongvariasjoner, sank med 0,6 % fra juni til juli i år.
Det var volumet av elektriske varer, tekstiler og utstyrsvarer og salg av fritidsutstyr som gikk ned. For dagligvarehandelen ble det derimot notert en liten økning.
Ovennevnte viser gjennomgående lave tall i begge retninger. Ser vi på utviklingen over ett år, altså fra juli i fjor til juli i år, blir inntrykket et annet og kanskje mer interessant.
Således omsatte dagligvarebutikkene (i verdi) for 13,5 % mer i juli i år enn i juli i fjor. Dette vitner jo ikke akkurat om noen nedgangstider. Men for andre bransjer derimot, er ikke bildet helt det samme. Dette gjelder spesielt bransjer som selger det som i sjargongen kalles varige forbruksgoder, altså kapitalvarer. Et typisk eksempel er gruppen "Elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn" som hadde en omsetningsnedgang på 2,2 % over nevnte tolv måneder. For møbler var omsetningsnedgangen 1,4 %. Det har imidlertid tydeligvis vært stor oppussingsaktivitet i norske husholdninger i sommer idet gruppen "Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer" kunne notere seg en omsetningsvekst på
5,6 %.
Det at kapitalvaresalget har gått ned, er egentlig ikke så overraskende og trenger ikke være noe klart tegn på at renteøkningene begynner å slå ut, selv om de også etter hvert vil gi effekt. Men tar vi for oss forbrukerelektronikk, så vet vi at i løpet av de senere årene så har svært mange husholdninger fornyet seg når det gjelder PC-er, flatskjermer, induksjonsovner, kaffemaskiner, kjøleskap, etc., etc. Men så er det da slik at når en husholdning først har skaffet seg en slik varig forbruksgode, så går det en stund til neste gang godet anskaffes. Det mest sentrale parameter når etterspørselen etter varige forbruksgoder skal estimeres, vil jo være om husholdningene har godet fra før av.
Faktisk kan den utflating i salget vi nå ser, med letthet forutsettes, dog ikke akkurat på dato, men ca på året. I 1970 ble moms innført her i landet. Dermed var det svært mange som skaffet seg kapitalvarer som vaskemaskin og kjøleskap osv. året før, for å handle dem momsfrie. Slike varer har vel en levetid på ca 10 år, og vi er da på slutten av 1970-tallet og svært mange av 60-tallsartiklene må skiftes ut. Dette betyr altså stor omsetningsvekst. Tilfeldigvis falt dette i tid sammen med Kleppe-pakkene som noen vil huske. Dette ga grunnlag for enda mer omsetning av kapitalvarer. Ca 10 år senere må disse varene skiftes ut, og vi er nå i annen halvdel av 1980-tallet. Så stor omsetningsvekst ble observert da at perioden ble kalt jappetiden. Midt på 1990-tallet skulle alle disse varene som ble solgt i jappetiden, erstattes av nye, og mange snakket om en ny jappetid rundt 1995, 96 og 97. Og så i løpet av de siste par årene (10 år etter), er disse varene skrotet og erstattet av nye.
Slik vil det trolig fortsette, og mitt tips er at neste vekstperiode når det gjelder kapitalvarer kommer i 2015.

Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.