Måtte kjempe om prisjegerne

Av Christian Dietrichson

- Skulle Lidl startet på nytt i Norge, hadde de begynt i Oslo og så gradvis bredt seg utover. Da hadde vi trolig måttet vurdere om vi kunne beholdt prinsippet om fraktutjevning, fremholder konsernsjef Sverre Leiro.
Det kunne blitt en liten revolusjon i dagligvarehandelen, mener Leiro. Utjevnede fraktkostnader ville neppe vært mulig med kostnadsfordelen Lidl ville hatt hvis de hatt begynt pent og forsiktig i Oslo-området. Den tyske kjeden spredte seg isteden raskt rundt om i Sør-Norge.
- Det virker på meg som om de ikke hadde sett nøye nok på norgeskartet. De etablerte seg mange steder der det nesten ikke finnes mennesker. Jeg beklager imidlertid at Lidl forsvant.
NorgesGruppen hadde butikker tett oppi den tyske kjeden uten at det påvirket omsetningen.

Høy andel merkevarer
Lidl etablerte seg først i Finland og så i Sverige. Det gav norsk dagligvarehandel god tid til å studere tyskerne og utarbeide mottrekk.
- Lidl virket likevel som en rakett i baken på oss. Vi skjønte at vi måtte gjøre noe med EMV og utviklet derfor First Price.
Uten Lidl er Leiro usikker på når NorgesGruppen ville ha fått frem sitt eget lavprisede merke.
- Vi vurderte hvor Lidl stod sterkest og hvilke kunder kjeden særlig ville appellere til.
Med First Price holdt NorgesGruppen så lave priser at Lidl ikke hadde rom for å senke prisene ytterligere. First Price gav samtidig marginer NorgesGruppen kunne leve med.
Leiro & Co. visste også at Lidl var sterke innen frukt og grønnsaker, men hadde ikke forestilt seg at nordmenn ville akseptert xl-størrelsene på mange av produktene i Lidls frukt- og grønt-disker.
- Nordmenn godtok gulrøtter som nærmest sprengte posene. Vi har en diskusjon med Bama om hva vi kan gjøre med dette.
Hadde Lidl begynt på nytt i Norge, ville de hatt en høy andel norske merkevarer i hyllene, mener Leiro.
- De undervurderte merkevarene og tilliten disse nyter hos forbrukerne. De forstod heller ikke godt nok virkningene av den høye, norske kjøpekraften og hvor moden norsk dagligvarehandel er.

Appellerte til innvandrere
Konkurransen i norsk dagligvarehandel er hard. Det gjelder både innad i NorgesGruppen og mellom de fire grupperingene.
- Konkurransen har blitt skjerpet for Kiwi etter at Rema overtok beliggenhetene til Lidl.
Kanskje skjerpes også konkurransen om innvandrerne i Norge. Leiro tror vi vil få flere innvandrerbutikker som vil overta for Lidl, og mener NorgesGruppen har en jobb å gjøre overfor de nye landsmenn. Den tyske kjeden appellerte til disse.
Overfor Smart Club er det ikke så mye å gjøre for Sverre Leiro.
- Smart Club har kommet i en trygg og god havn.
Coop Norge-sjef Svein Fanebust har erklært at NorgesGruppen ikke lenger får ha høyest etableringstakt.
- Vi har stor respekt for kooperasjonen. Jeg har tidligere sagt at bjørnen er på vei ut av hiet med bakenden først. Som alle vet er det den tyngste delen.





Hysj og fy i hyllene
- Vi kan ikke gjøre feil. Da får vi pressen og myndighetene på nakken. Vi satser derfor på dialog.
Begås det likevel feil, har reklameforbudet fjernet tobakksbransjen mulighet til å informere tobakksbrukerne.

Vet hva de kjøper
Det er over én million tobakksbrukere i Norge, inkludert de flere hundre tusen som snuser. Andelen røkere blant nordmenn over 18 år har holdt seg stabilt på 28 prosent siden 2005.
- Tobakksbransjens død ble spådd allerede på 60-tallet. Det er like feil i dag. Den vil eksistere så lenge noen etterspør produktene.
Bransjen vet produktene den selger er helsefarlige. De er likevel lovlige, og tobakksbrukerne er godt informert om hva de kjøper.
- Så lenge vi holder oss strengt til loven og folk vet hva de kjøper, har jeg god samvittighet. Da kjøper man tobakk på linje med øl og chips.
I Norge er nesten bare alkoholomsetningen underlagt like sterke restriksjoner som tobakk. De første tobakksrestriksjonene kom allerede i 1975 med advarselsmerkingen og reklameforbudet.
- Norge var tidlig langt fremme innen tobakksregulering. Siden er vi tatt igjen av andre land. Behovet for å være langt fremme eksisterer fortsatt på politisk hold, det viser det planlagte forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer, fremholder Jan Robert Kvam.




Dagligvareprisen

for Grandiosa
Dagligvareprisen 2008 ble nylig tildelt Leif Frode Onarheim, Ivar Moss og Arnold Harang under en konferanse i Oslo. Leif Frode Onarheim var adm. direktør i Nora i 1979 da Grandiosa-ideen ble klekket ut. Moss og Harang var henholdsvis fabrikksjef og marketingsjef på Stranda da Onarheim ringte for å høre om det lot seg gjøre å produsere pizza der oppe.
- Man turte å satse og trodde på noe ingen visste hva var. Siden har man skapt et av de største produktene i norsk dagligvarehandel, erklærte juryleder Tomas Angell.