- Plastposen
bør beholdes

Miljøverndepartementet ba tidligere i år Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdere miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult har bistått SFT. Vurderingen viser at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer. SFT konkluderer med at plastbæreposene utgjør et ubetydelig forsøplingsproblem i Norge.
Det produseres likevel flere plastbæreposer enn nødvendig, og det vil være en viss miljøgevinst å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler, ifølge SFT. - Plastbæreposene bør ikke fjernes fra markedet, men vi er godt fornøyd med at det nå tilbys mange varianter av bærenett på markedet. Bærenett av plast eller tekstiler er mest miljøvennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sier SFT-direktør Ellen Hambro .
SFT viser til at tiltak som er satt inn for å begrense bruken av plastposer internasjonalt, er i hovedsak rettet mot poser som er tynnere og lettere enn dem som brukes i Norge. Årsaken er stort sett problemer knyttet til forsøpling og tilstopping av avløpssystemer.
Frankrike er det eneste EU- eller EØS-landet som har foreslått et forbud mot engangsposer av plast som ikke er biologisk nedbrytbare. De har foreløpig blitt stanset fordi EU-kommisjonen mener forslaget strider mot emballasjedirektivet.
SFTs vurdering rimer godt med de HYPERLINK "http://www.hsh-org.no/eway/default.aspx?pid=274&trg=MainLeft_5837&Main_5801=5837:0:&MainLeft_5837=5810:326139::0:5838" \o "" \t "_blank" undersøkelser og fakta HSH har innhentet om plastposen i Norge
Fakta om plastbæreposer
Bæreposer av plast, som benyttes til å frakte varer hjem fra butikker, ikke fruktposer, poser på rull, søppelsekker osv. For å tydeliggjøre dette, omtaler vi dem som plastbæreposer.
Det brukes omkring 1 milliard plastbæreposer i Norge hvert år. Posene utgjør ca. 3 prosent (15 000 tonn) av den totale mengden plastavfall, og ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall.
SFT har fått vurdert miljøkonsekvenser ved bruk av de ulike posetypene med tanke på bruk av energi og ressurser i produksjonen, CO2-utslipp, avfallsmengde og forsøpling/forurensning.
Plastbæreposer utgjør ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall, men spiller en viktig rolle i dagens avfallshåndtering.
60 prosent av plastbæreposene gjenbrukes som emballasje for restavfall fra husholdningene, og 22 prosent brukes om igjen til emballasje for panteflasker, metall, glass og klær til returpunkter.
De resterende 18 prosent av plastbæreposene brukes ikke i avfallshåndteringen. 15 prosent av disse posene leveres til materialgjenvinning og 3 prosent ender som restavfall.
Det finnes også bionedbrytbare plastposer med vesentlig tilsetning av planteråstoff. De skaper imidlertid problemer i plastretursystemet fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av dem blir for stort. Det er derfor ikke ønskelig at disse bionedbrytbare posene blandes med annen plast, skriver SFT.