Mens vi venter på Statsbudsjettet

Idet dette blir regjeringens økonomiske opplegg for valgåret 2009, er det rimelig å anta at budsjettet blir mer ekspansivt enn det vi har vært vant til de siste årene. Det er mange gode formål som bør være løst eller under løsning når det går mot valgkamp. I sin tur betyr dette økte offentlige utgifter som derigjennom gir økt etterspørsel som handelen får glede av i form av økt omsetning. Med tilnærmet full sysselsetting og full kapasitetsutnyttelse vil et slikt økonomisk opplegg kunne gi økte priser og renter. Kombinert med finanskrisen gir ikke dette de beste utsikter for handelen eller næringslivet for øvrig. Samtidig vil imidlertid reduserte internasjonale råvarepriser etter hvert slå ut og bidra til lavere prisvekst. Det samme vil lavere innenlandsk lønnsvekst og en styrket krone gjøre.
I budsjettsammenheng blir det imidlertid spennende å se hvordan regjeringen vil skaffe inndekning for sin ekspansive politikk. Her er antakelig diverse avgiftsøkninger sentralt. Erfaringene gjennom 1990-tallet og frem til nå, viser at momsen ikke er noen stabil indirekte skatt slik den var gjennom de første 20 årene vi hadde moms i Norge. Snarere bærer momsen preg av å være et konjunkturreguleringsmiddel, og det kan vi nok se for oss denne gangen også. Den generelle satsen, 25 %, blir neppe endret, men en skal ikke se bort fra at matmomsen økes. Som kjent, er matmomsen nå 14 %, mens den var 11 % i 2005 før de rødgrønne begynte å øke matmomsen. SV ønsker å heve matmomsen til 25 % slik at den blir som den generelle momsen. Også krefter i Arbeiderpartiet ønsker dette. Senterpartiet vil fjerne matmomsen helt, men gjennom sin deltakelse i regjeringen har partiet godtatt alle økningene i matmomsen. Trolig gjør de det ved en eventuell ny økning også.
I 2002 og 2003 ble brennevinsavgiftene redusert. Det ga som resultat at avgiftsprovenyet økte som følge av økt omsetning ved Vinmonopolets utsalg bl.a. ved at grensehandelen ble redusert som følge av avgiftslettelsen. Hvorfor ikke gjenta dette?
Selv om den langvarige konjunkturoppgangen er over, vil vi nok få se et budsjett som fortsatt innebærer økt etterspørsel og dermed vekst - også i viktige detaljhandelsbransjer. Således vil trolig husholdningenes forbruk øke med et sted mellom 2,5 og 3 prosent neste år, dvs. omtrent som for inneværende år. Dette er jo mye mindre enn i 2007 da forbruksveksten var over 6 prosent, men det er jo ikke akkurat noe krisetegn.
Prognoser tyder på at lønningene totalt sett vil stige med 6 prosent i år. I så fall betyr dette den sterkeste lønnsveksten på ti år. Som antydet ovenfor blir lønnsveksten svakere i 2009, kanskje vi kan tippe 5 prosent.