- Ikke nok å drop-
pe kunstgjødsel

Av Stian Vasvik


Debio svarer på kritikken:

Daglig leder i Debio, Gjermund Stormoen, har valgt å ligge lavt etter at det den siste tiden har kommet til dels kraftig kritikk mot organsiasjonens arbeidsmåter.

Savner kritisk vurdering

Nå imøtegår Stormoen kritikken i Dagligvarehandelen.
- Det virker som om bønder som mislykkes med økologisk produksjon kun leter etter årsaker utenfor seg selv og egen bedrift. I debatten savner jeg en kritisk vurdering av dette forholdet, sier Stormoen.
Han understreker at man ikke skal overse uttalelsene og resultatene i rapporten fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).
- Men når et av utgangspunktene for rapporten var å intervjue bønder som har gitt opp økologisk produksjon, kan man heller ikke forvente særlig positive svar, påpeker han.
Stormoen viser til at det snart er 15 år siden reglene for økologi ble en del av EØS-avtalen og derfor et offentlig ansvar.
- Det tyder på at man er lite oppdatert når man stadig snakker om "Debioregler" og "Debio-ordningen". Måten kontrollen og sertifiseringen gjennomføres på, er bestemt i EU-forodningen, sier Stormoen.

Mangler kunnskap

TNS Gallup har gjennomført en anonym brukerundersøkelse på oppdrag fra Debio som viser at hele 85 prosent mener Debio gjør en god jobb, sågar utover det man kan forvente. Bare rundt fire prosent er misfornøyde med organisasjonens innsats.
- Denne undersøkelsen er etter vårt syn vel så riktig som NILFs rapport.
Årsakene til at norske bønder mislykkes med økologisk produksjon, er i følge Stormoen mange.
De faglige utfordringene er store, og det har vært smått med veiledning. Utdanningen har vært rettet mot konvensjonelt landbruk, og de fleste gårder er gjennom generasjoner drevet på tradisjonelt vis.
Mange mangler derfor nødvendige kunnskaper om økologisk landbruk.
- Å tro at det holder å droppe kunstgjødsel og sprøytemidler er en krass feilvurdering.


Deltidsjobb

Han viser til at de norske reglene for økologisk landbruk er lempeligere enn i mange andre europeiske land.
Eksempelvis er det mulig for en bonde å dyrke både økologisk og konvensjonell hvete. Kravet er at sortene skal være forskjellige, slik at man kan skille dem fra hverandre.
- Dette er en særnorsk regel - nettopp for at bøndene skal kunne teste økologisk produksjon, forklarer Stormoen.
I enkelte EU-land er regelverket så strengt at en bonde som dyrker konvensjonelt korn ikke har anledning til å dyrke økologiske varianter overhodet.
Han peker også på at mange har gårdsdrift som deltidsjobb. Å skulle forholde seg eventuelt til to driftssystemer lar seg ikke gjøre med liten innsats.
- Det er ikke til å legge skjul på at mange forsøker å legge om til økologisk uten å vite hva de går til. Det slår negativt ut i forhold til det som var hensikten.


Kommersiell kategori

Stormoen medgir at regelverket er firkantet, men at det må være slik. Økologiske produkter er fullstendig avhengig av forbrukernes tillit - da kan ikke rammene være tvetydige.
- Vi snakker om produkter som koster opptil 50 prosent mer. Da har forbrukeren krav på at produktene holder det de lover. Mange glemmer at Debio-merket er en rettslig beskyttelse, og i så måte en egen kommersiell kategori.
Han legger ikke skjul på at Debio kan gjøre en bedre jobb. Dette gjelder også i samtalen og møtet med bonden.
- Men vi er et kontrollorgan og ikke veiledere. Det må landbruksnæringen være klar over, sier Gjermund Stormoen.

- Regler og forskrifter vedtas og fortolkes av myndighetene og er i det vesentlige basert på EUs forodning om økologisk landbruk. Debio er delegert myndighet til å gjennomføre kontroll og godkjenning.
- En undersøkelse utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) tidligere i år, viser at én av fire økologiske gårdbrukere vurderer å slutte med øko-ordningen og gå tilbake til konvensjonelt jordbruk.
- Hovedårsaken til at folk melder seg ut er, i følge undersøkelsen, et komplisert regelverk og svak lønnsomhet. - I følge NILF uttrykker mange bønder misnøye med Debios inspeksjonsvirksomhet - blant annet fordi de føler at det kreves for mye bevis, at kontrollene er for hyppige og at Debio ikke stoler på dem.