Leverandørene: - Vi trenger flere tog!

Utgave:
32
.
2008
02.10.08 10:38
Norsk næringsmiddelindustri kunne spart miljøet for flere tusen tonn CO2 hvert eneste år. Men det går ikke nok tog.
I konkurranse med de nesten 900 kundene til Tollpost Globe vant Coca-Cola Drikker transportselskapets miljøpris i år.
Økt transport av dagligvarer på skinner vil gi en betydelig reduksjon av CO2-utslipp.
I forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget foreslo Venstre å bruke nesten en milliard kroner mer til viktige tiltak på jernbanen.
Av Stian Vasvik


Jernbanekapasiteten er sprengt - Industrien fortviler

- Slik situasjonen er nå, er dette en fallitterklæring. Vi transporterer så mye vi kan med tog, men skulle gjerne lagt enda mer gods fra vei til bane. Det ville vært i tråd med både våre egne ambisjoner og politiske mål. Men transportkapasiteten til NSB er rett og slett sprengt.


Myte

Administrerende direktør i Coca-Cola Drikker AS, Leif Atle Viken, er frustrert. Drikkevaregiganten, med hovedkontor og produksjon på Lørenskog, har store transportbehov for å få levert varene til kunder over hele landet.
Så langt det lar seg gjøre, velger selskapet jernbanenettet som transportvei.
Men at det alltid går et tog, er en myte så langlivet som at togene alltid er i rute:
En intern gjennomgang av transportbehovene viser at Coca-Cola Drikker kunne spart miljøet for utslipp av 500 tonn CO2 - år for år. Forutsatt at man kunne kjøre containere på tog istedet for vogntog.


Lange strekninger

Særlig på lange strekninger som Oslo-Bergen, Oslo-Åndalsnes og Oslo-Bodø ville miljøgevinstene vært betydelige.
Viken viser til at fordelene med togtransport på det sentrale Østlandet er begrensede, både på grunn av et godt veinett og miljøkostnader ved hyppige omlastinger.
- En strekning som Oslo-Kristiansand er balansepunktet for når det lønner seg å bruke skinnene. Skal varene til Stavanger, er tog langt mer å foretrekke, forklarer Viken.


- Helt unødvendig

På strekningen mellom Oslo og Bergen frakter Coca-Cola Drikker i dag 85 prosent av godset med tog. Resten må på landevei. For Oslo-Åndalsnes - hvor det distribueres blant annet til Nord-Møre - er togutnyttelsen nede i 68 prosent.
- For få frem en tredel av varene våre dit, må vi bruke vogntog - en situasjon vi mener er helt unødvendig og som til overmål er skadelig for miljøet.
Bedriftsøkonomisk ville det også svart seg å bruke tog, selv om bunnlinjen ikke profitterer i like stor grad som miljøet.
- For oss ville det betydd en kostnadsbesparelse på rundt fire millioner kroner. Det er selvsagt ikke til å kimse av, men miljøgevinsten er større.


Korte møteplasser

Det er to forhold som forstyrrer bruken av tog for Coca-Cola.
For det første er det prekær mangel på godsvogner. Det fins ikke nok materiell å frakte de ønskede mengder på.
Like irriterende er imidlertid utformingen av møteplassene på strekninger med et spor og hvor det ventes på møtende tog.
- Disse er rett og slett for korte til at godstog over en viss lengde får plass. Vi har med andre ord med to flaskehalser å gjøre, sier Coca-Colas toppsjef i Norge.


Teori og praksis

En tredje faktor, som særlig rammer drikkevareprodusenten, er at NSB prioriterer persontrafikk i sommermånedene. Det betyr enda færre godstog på skinnene. Og det nettopp i høysesongen for drikkevarer.
Viken oppfordrer nå NSB, Jernbaneverket og myndighetene til endelig å ta grep og sette teori om i praksis.
- Vi har også identifisert områder hos oss hvor vi kan bli bedre, og hvor vi skal bli bedre, med hensyn til miljøet. Men det er hevet over en hver tvil at vi trenger større kapasitet for at godstrafikken bokstavelig talt kan gå på skinner.



Vant miljøpris


Coca-Cola Drikker har de siste årene aktivt gått inn for togbruk i sine leveringer til utelokasjonene for å skape effektivitet og en miljøvennlig distribusjon. Bedriften har vært en konstant pådriver mot Tollpost Globe på bruken av jernbanens strekninger.
- Vi tilrettelegger alltid internlogistikken vår mot de tider det er ledig plass på jernbanen, sier nasjonal logistikksjef Idar Brunvoll.
Han fremholder at det er stor interesse fra firmaer og institusjoner både nasjonalt og internasjonalt for se på selskapets distribusjon og transportløsninger.



- Et stort

potensial

- Mer bruk av jernbane ville redusere miljøbelastningene transportnæringen forårsaker. Potensialet er stort, ettersom dagligvarebransjen er en av Norges største næringer.


Viktig skritt

Det er administrerende direktør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Helge Hasselgård, som sier dette til Dagligvarehandelen.
Han understreker at DLF foreløpig ikke har styrebehandlet noe initiativ i denne retningen, men utelukker ikke at det kan skje i fremtiden.
Å få mer gods fra vei og overpå bane er derimot diskutert uformelt i foreningens Miljhø- og emballasjekomité.
- Flere av de store leverandørene har gitt uttrykk for at de ønsker seg større kapasitet hos NSB. Det ville være et viktig skritt på veien mot en mer miljøvennlig logistikk i bransjen, sier Hasselgård.




- Skuffet over

Regjeringen


- Pengene skulle eksempelvis gå til økt kapasitet på sporet og i godsterminalene. Vi er skuffet over at regjeringspartiene ikke har støttet forslagene, sier Borghild Tenden, nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite.


Dobling innen 2020

I forslaget til nytt partiprogram går Venstre blant annet inn for å doble kapasiteten for godstrafikken på jernbanen innen 2020. Det er et viktig tiltak for å redusere miljøbelastningen fra transportsektoren samtidig og et fornuftig tiltak for næringsutvikling og verdiskapning.
- Årets budsjettbehandling kunne vært begynnelsen på en slik opptrapping, mener hun.
Venstre har forventninger om at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet og Nasjonal transportplan foreslår en ambisiøs satsing på jernbanen. 
- Det er en viktig forutsetning for å løse mange av miljøutfordringene og samtidig imøtekomme næringslivets behov for rasjonell og effektiv transport, understreker Tenden.



Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.