- Sier ingenting om virkeligheten

Av Stian Vasvik





Det sier administrerende direktør i Meny-Ultra, Espen Gjerde.
Han påpeker at enkelte pristester sammenlikner kjente merkevarer i en kjede med egne merkevarer fra en annen kjede.
- Når du sammenligner Jordan vaskebørste med en vaskebørste fra Rimco så sier det seg selv at resultatet blir feil. Sammenlikningen sier ikke noe som helst om prisnivået til noen av kjedene.


Kritisk

For å sikre at pristestene sammenlikner de samme produktene, må EAN-kodene til produktet bli oppgitt når man skal få kjedene til å finne pris. Produkter uten EAN-kode bør ikke med i testene, med mindre de ligger i sortimentet til alle kjedene.
- Et annet eksempel på produkter som ikke er sammenlignbare er ferskt lam og frossent lam, man sammenlikner da to varer med helt ulik kvalitet hvor prisene varierer. Gjerde er også kritisk til vektingen av de ulike produktene i pristestene. En kilo avokado blir vektet likt med en kilo bananer. Kiloprisen på avokado er mye høyere enn kiloprisen på bananer, og når disse blir vektet likt så gir det et unyansert bilde.
- En av kjedene kan ha en kunstig lav pris på avokado og vinne hele pristesten, selv om de kanskje er ti prosent dyrere på alle andre varene som er med i testen.

Ingen kvalitetskontroll

Enkelte som gjennomfører tester, noterer kun prisen, men gjør ingen form for kvalitetskontroll.
- Om en butikk er utsolgt for en vare, velges noe som ligner litt. Dette føres opp i testen. På den måten går det ut over hele kjeden at en butikk er utsolgt for den bestemte varen. - Er testene med på å opplyse forbrukerne?
- Under forutsetning at pristestene blir gjennomført på en seriøs måte, gir de nyttig informasjon til forbruker. Gjerde understreker at det aldri er fokus på bredde i sortimentet i denne sammenhengen.
- I prisundersøkelser kommer ikke vår satsning på sortiment og ferskvarer fram i det hele tatt. - Hvordan burde en pristest se ut for at den skal levere saklig informasjon til forbrukerne? - Først og fremst må sammenlignbare kjeder bli sammenlignet, Rema 1000 med Kiwi og Meny og Ultra med ICA Maxi og så videre. Deretter må selvsagt sammenlignbare varer bli sammenlignet. Ulike varer bør bli vektet slik at det ikke er mulig å dumpe prisen på en bestemt vare og med dette vinne pristesten, sier Espen Gjerde.

- Ødeleggende tester

Det sier Frode Kristensen (bildet), leder for Markedstjenester i KSL Matmerk, som blant annet arbeider for å øke matmangfoldet og tilgangen på norske matspesialiteter.

Forbrukerne taper
Han mener de mange pristestene på et meget begrenset vareutvalg i praksis fungerer som en holdningskampanje for lave priser - på samme måte som stump røyken-kampanjer.
- Ensidig prisfokus bidrar til avlæring av matkompetansen i folks hoder. Dette reduserer igjen betalingsviljen for mangfold og kvalitet.
Kristensen har sterke synspunkter på metoder, utvalg og vekting i pristestene. Riktignok gir medias søkelys på matprisene et korrektiv for å sikre konkurransen og dagligvarebransjen høy oppmerksomhet.
- Men fordi testproduktene - i for eksempel Nettavisen - er de samme hele tiden, kan kjedene tilpasse seg. Tilpasningen svekker konkurransen og forbrukeren er taperen. Det er den bitre realiteten, forklarer Kristensen.

Mangfoldet reduseres
Dette kan igjen gå utover små produsenter og utvalg av spesialiteter. I utgangspunktet appellerer lokalmat til folks følelser og identitet, pris har ikke alltid stor betydning.
Ifølge Kristensen kan imidlertid dyr lokalmat også skyldes at butikkene tar igjen tapet på testproduktene med høyere kalkyler på spesialiteter.
- Når prisen blir for høy, går salget ned og lokalmaten fjernes fra hyllene. Slik reduseres mangfoldet.

Krever mye
Han påpeker at kjedene ikke kan velge seg bort fra prissammenlikninger.
Pris er viktig, og en felles arena alle er tvunget til å spille på.
Derimot er det mange som definerer spørsmål om kvalitet og produktmangfold utenfor denne arenaen - også media.
- Kanskje er det slik fordi at deltakelse i den diskusjonen krever mye mer enn å legge inn tall i en tabell og deretter rangere dem.