- Bønder må
ha systemer
for kvalitet

Utgave:
34
.
2008
16.10.08 14:59
Fra neste år er ikke lenger Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) frivillig. Den nye Matloven krever at alle bønder skal ha system for internkontroll.


Av Stian Vasvik


Tidspunktet er derfor optimalt når KSL Matmerk i disse dager sender ut den nye standarden for kvalitetssikring av produksjonen på norske gårdsbruk.
Organisasjonen har lagt ned et betydelig arbeid for å forenkle byråkratiet for norske bønder: Skjemaveldet er redusert fra 12 til to sider - uten at det skal gå utover mattryggheten i primærleddet.


Unikt system

Hittil har KSL vært frivillig. Oppslutningen har likevel vært svært bra. I dag er 95 prosent av norsk landbruksproduksjon tilknyttet systemet.
- KSL er unikt i internasjonal sammenheng, da norsk landbruk har klart å samles om et felles system. Kravene i systemet varierer samtidig etter hva som produseres på de enkelte gårdene, sier administrerende direktør Gabriella Dånmark i KSL Matmerk.
De som i dag står utenfor er som regel mindre gårdsbruk som hovedsakelig produserer til eget bruk. Men også enkelte garder med større volum står på sidelinjen.
Fra neste år kan det være over og ut for de som velger ikke å delta. Da er ikke KSL lenger frivillig, men en del av den nye Matloven.


Utenkelig

KSL Matmerk samarbeider med 18 sentrale aktører og dagligvarehandelen om utviklingen av den nye merkeordningen. Og som den desidert viktigste omsetningskanal har handelen klare synspunkter på primærleddet.
- For oss vil det være utenkelig å handle av bønder som ikke er med i ordningen, slo konsernsjef i NorgesGruppen og tidligere bonde, Sverre Leiro, fast.
Han fikk følge av administrerende direktør i Coop Norge, Svein Fanebust.
- Det er ikke nok at maten er trygg. De som vil selge til oss må ha systemer for sikring av kvalitet, hevdet Coop-sjefen, og viste til avtalen de har med knapt 200 bønder i forbindelse med Rød Tråd-satsningen.
Årsaken til handelens kompromissløse holdning er at den nå har et objektiv og selvstendig ansvar for at produktene som selges i butikk er trygge. Dokumentasjon på kvalitet kan også være en viktig differensieringsfaktor og dermed ha innflytelse på prissettingen - både for handel og landbruksnæring.







- KSL har så langt vært en godt bevart hemmelighet for norske forbrukere, men likevel en bærebjelke i norsk matproduksjon.
- KSL omfatter alle krav til matproduksjon som bøndene må følge i henhold til norsk lov. I tillegg kommer retningslinjer som landbruket selv har pålagt seg.
- Systemet er basert på egenkontroll, men det tas et betydelig antall stikkprøver (ca. 14%) hvert år for å garantere at egenkontrollen er effektiv.
- KSL vil også bli fundamentet i den nye opprinnelsesmerkeordningen for norskprodusert mat.
- Planen er at den nye merkingen skal bli å se på de første produktene i butikker høsten 2009.










Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.