Dokumentasjon for prisøkninger

Utgave:
34
.
2008
16.10.08 14:59
Coop Norge varsler tøffe tak i høstens forhandlinger: Reelle prisøkninger ja - lureri nei. I tillegg må industriens servicegrad bli langt bedre.
Coop Norge er langtfra fornøyd med industriens servicegrad.


Av Stian Vasvik


Coop vil ha

Krever ærlige forhandlinger - Hyllene må være fulle


- Det hersker ingen uenighet om at industrien skal tjene penger. Samtidig skal leverandørene vite at vi krever dokumentasjon for hvert eneste øre i prisøkninger. Vi lar oss ikke skvise på sviktende grunnlag, sier administrerende direktør i Coop Norge, Svein Fanebust, til Dagligvarehandelen.


Krystallklart

Store prisøkninger i det globale råvaremarkedet og et særdeles godt norsk landbruksoppgjør - for bøndene - gjør at høstens forhandlinger mellom industri og handel betraktes som høyst uvanlige.
Det er på mange områder enighet om at en av de viktigste oppgavene blir å stabilisere prisnivået. At handelen viser en slik forståelse overfor industrien må imidlertid ikke forveksles med en sovepute eller snillisme, advarer Fanebust.
- Vi har krystallklare forventninger og holdninger til høstens forhandlinger, og vil ikke nøle med å hente frem riset bak speilet - dersom det skulle bli nødvendig. I verste fall, sett med leverandørenes øyne, kan det bety utlisting.


Bryter ned kalkyler

Under skalkeskjul av økte råvarepriser og særnorske forhold, forsøker en del leverandører å hente ut større gevinster enn de reelt sett har grunnlag for, mener Coop Norge.
Det vil ikke Fanebust ha noe av.
Han viser til at satsningen på egne merkevarer og internasjonalt innkjøpssamarbeid har gjort kjedegrupperingene i stand til å bryte ned merkevareleverandørenes kalkyler ned til minst detalj.
- Det gjør at vi, like tydelig som leverandørene, ser at prisene på råvarer nå faller kraftig. Dette må komme umiddelbart til uttrykk, akkurat som det gjorde da råvareprisene steg. Noe annet vil ikke være spesielt troverdig.
Og tiden hvor norsk dagligvarehandel hadde en noe brautete stil under høstjakta er definitivt forbi.
- Industrien må huske på at handelen stiller langt bedre rustet rundt forhandlingsbordet enn bare for kort tid siden. Ingen leverandør - verken stor eller liten - skal i det hele tatt tro at man slipper gjennom med svada, sier Coop-sjefen.


Lite rasjonell drift

I følge Fanebust har industrien dermed mistet noe av sitt historiske overtak i forhandlingene om pris og øvrige betingelser, en naturlig utvikling når det nå hersker mer balanse i kompetansenivået på begge sider av bordet.
- Oppdager vi lite rasjonell drift eller annet innsparingspotensial hos en leverandør, tar vi det for gitt at gevinsten av tiltak kommer oss til gode.
Fanebust er heller ikke fornøyd med at det bare er handelen som må svare for dyrere mat. Han insisterer på at industrien må synliggjøre prisøkninger - også overfor forbrukerne og politiske myndigheter.
- Når vi ser at enkelte leverandører har en netto resultatgrad som er bedre enn vår egen driftsmargin - altså før vi har betalt lønninger, husleie og annet - kan det tyde på at de bør gi litt mer.
Han peker på at en del av de store leverandørene fra år til annet har resultatmarginer på over ti prosent.
- Detaljhandelsaktørene har de siste årene hatt marginer fra minus en til 2,5 prosent. Det sier vel sitt, konkluderer Svein Fanebust.






- Servicegraden må bedres


- Vi har interne svartelister over de leverandørene som er dårligst på service. Her er det rom for kraftige forbedringer.


Kan kreve kompensasjon

Svein Fanebust påpeker at det særlig i lanseringsvinduene, og i etterkant av ferier og langhelger, er vanskelig å få tak i nok varer.
- Og det er et paradoks - ettersom det er merkevareindustriens innovasjoner som kommer på markedet.
Han legger ikke skjul på at Coop Norge i større grad vil benytte seg av tiltak som kompensasjoner og eventuelt andre aksjoner når leveringsdyktigheten ikke er slik selskapet ønsker.
- Det virker som om norske merkevareeiere har en overdreven tro på styrken i egen merkevare.
Coop Norge setter forbrukernes lojalitet på prøve med innføring av nye, egne merkevarer. Det vil samvirket fortsette med.
- Våre emv-produkter står seg som regel meget bra i konkurransen med enhver merkevare. Det bør være et tankekors for alle i næringskjeden i dagligvarehandelen - på godt og vondt.



Dagligvarehandelen - Jobb og karriereStilling ledig

LEDIGE STILLINGER
NYHETSBREV

SISTE UTGAVE
Butikkrunden
Lite imponerende arvtager
Sist vi var i lokalene, for syv år siden, var det en sliten Coop Mega vi besøkte. Nå hadde de blåhvite bestemt at det skulle lavpris inn der, uten at det bedret vårt inntrykk.
Dagligvarefasiten
Har du full oversikt over kjedenes andeler av totalmarkedet?
Vet du hvor de forskjellige kjedene hører hjemme?
Kjenner du utsalgsstedet navn, beliggenhet, størrelse og kjedetilknytning?.
Hvem er hvem
Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, - bensin og servicemarkedet.