Kamp om formuesskatten og arveavgiften

Dette er HSH svært kritisk til. Konjunkturnedgangen truer allerede tusenvis av arbeidsplasser, med regjeringens innstramming vil hverdagen for disse bedriftene bli enda tøffere
Regjeringens grep er å gi lettelser i både formuesskatten og arveavgiften for "folk flest" ved å øke bunnfradrag og nivået for når det må svares arveavgift, og samtidig øke byrden for næringsdrivende gjennom å øke verdsettelsen av aksjer og verdipapirer. Regjeringens retorikk om å ta "de rike" rammer i praksis det store flertallet av små og mellomstore bedrifter over hele landet. Arveavgiften og formuesskatten rammer kapitaltilgangen til underskogen av små og mellomstore bedrifter. Det vil dermed også ramme verdiskaping og sysselsetting.
Med børsfall og fallende forbruk vil regjeringens innstramning for private eiere virke ekstra negativt. Innstramning for bedriftseiere kan derfor være ensbetydende med økt arbeidsledighet dersom flere småbedrifter nå legger inn årene.
Formuesskatten rammer private bedrifters likviditet og dermed mulighetene til investeringer og økt verdiskaping. Det er særlig underskogen av små og mellomstore bedrifter som rammes. Dagens formuesskatt treffer skjevt, virker gründerfiendtlig og undergraver målet om styrket nasjonalt eierskap. Formuesskatten er fjernet i de fleste av våre naboland.
I tillegg er det en utfordring at mange bedrifter står overfor generasjonsskifte de nærmeste årene. Arveavgiften utgjør en stor belastning for norske familiebedrifter. HSH mener det er en dårlig strategi å stramme inn ytterligere for næringsdrivende - og dermed gjøre generasjonsskifte enda vanskeligere.
De fleste norske små- og mellomsore virksomheter i Norge er familieeide. Samlet anslås familievirksomhetene å utgjøre om lag 2/3 av alle virksomheter i Norge. En stor del av disse finner vi i distrikts-Norge og mange er hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn.
Disse bedriftene tilhører ulike bransjer og er forskjellige på mange måter. De har likevel to store utfordringer til felles: Svært mange av dem står overfor generasjonsskifte nå eller i en ikke altfor fjern fremtid. Og de betaler formuesskatt av bedriftens midler, noe verken deres konkurrenter i andre land eller bedrifter med andre eierformer gjør.
I EU har Europakommisjonen gitt anbefalinger om å bedre rammebetingelsene ved generasjons-/eierskifter i bedrifter. Kommisjonen anbefaler å benytte like mye ressurser på eierskifter som på nyskaping, deriblant ved å fjerne og/eller redusere hindringer for eierskifter, som arveavgift og formueskatt. Mange EU-land har innført redusert avgiftsbelastning ved generasjonsskifte for virksomheter i tråd med anbefalingene. Italia, Sverige, Portugal og flere regioner i Spania har dessuten fjernet all arve- og gaveskatt.
Regjeringen har foreløpig ikke fulgt Europakommisjonens anbefalinger, og har ingen aktiv næringspolitikk i henhold til eierskifter. Dette er et kritisk spørsmål for en stor del av norsk næringsliv, og vi etterlyser regjeringens politikk på området - utover retorikken om å ta de rike.