Intervjuet som aldri fant sted

Realiteten er denne: Jeg har ikke gitt noe intervju til Dagligvarehandelen om ICA. Jeg har heller ikke snakket med journalisten, som likevel siterer meg flittig og fantasifullt. Jeg har valgt leserinnleggsformen i stedet for å plage et overarbeidet PFU som kunne vært en annen aktuell arena.
Derimot holdt jeg et foredrag for BDO Noraudit tidligere i oktober, under tittelen "Suksesskriterier ved oppbyggingen av kjeder". Dette foredraget dekket generelle temaer innen kjedeoppbygging, så som driftsmodeller, sentral versus desentral styringsmodell, fordeler/ulemper ved franchise kontra filialkjeder osv. Ett av temaene jeg berørte var også vekststrategier og problemstillinger knyttet til oppkjøp. Under dette var jeg på godt og vondt innom flere av de norske kjedene og profilhusene, for eksempel KIWI og NorgesGruppen. Jeg brukte også en rekke eksempler fra Jernia på hvordan ting ikke bør gjøres. Jeg minner om at jeg er styreformann i Jernia, og dermed har det overordnede ansvaret. Og jeg brukte også ICA/Aholds kjøp av Hakon Gruppen som eksempel på at utviklingen ikke alltid går som man tenker etter ett oppkjøp. Jeg presenterte kjente fakta i utviklingen så som omsetning, markedsandel og resultat. Jeg poengterte også at min hensikt med å bruke ICA som eksempel ikke var å henge ut ICA på noen som helst måte, men snarere å lære av noen av de feilene som åpenbart har blitt gjort etter sammenslåingen. Ett av mine hovedpoeng var at ICA-modellen i Sverige har vært svært vellykket, men at man ikke ukritisk kan kopiere en slik modell til ett annet marked. Og særlig poengterte jeg at nærhet til markedet og lokal tilpasning er vesentlig for å lykkes i detaljhandel.
Det er fra dette foredraget journalisten har hentet noen elementer, jukset inn noen ekstra, løsrevet det hele fra sammenhengen og dramatisert ytterligere ved å tillegge meg ord og uttrykk som jeg ikke har brukt. Det er grovt at journalisten ikke opplyser om at dette er hentet fra et foredrag, der jeg analyserte flere kjeder både konstruktivt og kritisk. Å misbruke en slik analyse til å konstruere et massivt angrep på Ica, slik journalisten gjør, er en stor urett mot leserne, meg selv, og ikke minst ICA og de tusener som jobber i ICA Norge og som hver dag gjør sitt ytterste for å lykkes i ett svært konkurranseutsatt marked.
Til slutt vil jeg minne journalist Christian Dietrichson på at jeg også sa dette om ICA: "ICA har forstått at det er vesentlige forskjeller mellom Norge og Sverige og har tatt konsekvensene av dette. Jeg er helt sikker på at ICA vil lykkes med sin snuoperasjon. Bare se hva de har fått til i Sverige".

Med hilsen Peter A. Ruzicka