Kioskdirigenten

Av Christian Dietrichson

Selv om over 20 år av voksenlivet har vært tilbrakt i Oslo, er det fortsatt solid med sunnmøring i Mix-sjefens selvfølelse.
- Jeg må tilbake til Ålesund hver sommer for å få kulturelt påfyll. Sunnmøringer er forresten ikke så gjerrige som andre vil ha det til.
En viss stolthet i å lykkes med penger ligger likevel i sunnmørskulturen, innrømmer hun, og legger ikke skjul på at det kribler når hun går i butikker. Noe å motbevise har hun likevel så langt ifra.


Gøy når andre lykkes

Hurleen-slekten er ikke svensk selv om navnet uttales med forfinet svensk trykk på siste stavelse. Slektens vugge stod på det lille stedet Hildrestranda utenfor Ålesund.
Mon tro om ikke den første Hurleen ble født med et humørfylt gen? Noe arv må det ha vært som har gitt Elisabeth det jevne humøret og den humoristiske sansen. Været på det forblåste Nordvestlandet har kanskje også spilt inn. Det kan til tider kreve stor optimistisk evne om man ikke skal se mørkt på ting.
- I Ålesund er det mye vær. Det har skjedd at temperaturen på St. Hans har vært omtrent som på julaften. Her i Oslo har jeg blitt innmari glad i pent vær.
Urolig vær gjør folk kanskje mer latinske. Latteren sitter i hvert fall løst hos fru Mix, som liker autentiske mennesker.
Trangen til å utvikle medarbeidernes lagfølelse sitter også løst.
- Man oppnår bedre resultater når folk trives sammen. Jeg synes det er gøy når andre lykkes. Da har jeg fått til noe mer enn om det bare hadde dreiet seg om meg alene.


Utfordrende å kombinere

- Det er viktig for kvinner hvilke menn de får eller velger i livet. Det gjelder både far og partner.
Vi får tro Elisabeth var sterkt medvirkende til valget da hun og ektemannen ble kjærester i studietiden på Handelsakademiet. Når har han hendene fulle innen shipping, men tar uansett betydelig ansvar i heimen. Tre barn og lederstillinger hadde ikke vært mulig for konen uten et velutviklet, ekteskapelig samarbeid.
Det kommer plutselig inn en sms på Mix-sjefens mobil. Datteren på 14 har noe å meddele. Da må journalisten vente.
- Når blomstrer du?
- Når jeg får arbeid og familie til å gå sammen. Det gjør de ikke alltid. Noen ganger må barn komme først.
Et tiår med praktikant fikk kabalen til å gå opp da de var yngre.
- Hvor tøft man klarer å prioritere, er avgjørende. Klarer man småbarnsperioden, får man til det meste. Det som kommer etter den, blir ren bonus.
Tiden vil vise om TV-titting blir å regne som noe sådant. For tiden er TV'en pakket bort. Slikt er det ikke tid til.


Får tilliten man fortjener

Ingen kan vinne alle slag. Det gjelder å velge de viktigste, er en av oppskriftene til fru Mix.
- Selv om du vinner alle slag, er det ikke sikkert du vinner krigen. Folk blir slitne av dem som alltid skal vinne.
Som leder for landets største kioskkjede - det finnes for tiden vel 450 profilerte Mix-butikker - er det noen bataljer du likevel ikke kommer utenom. Kjeden skal være samkjørt og ha en tydelig posisjon: Mix skal være den beste innen godteri.
- Noe av det viktigste for meg er å skape begeistring. Mangler den, hjelper det ikke så mye hva jeg mener. I en kjøpmannseiet kjede får du aldri mer tillit enn du fortjener som leder.
Høstens båttur i Adriaterhavet med kjøpmannshuset Norge var et bidrag til begeistringen. Det var så visst ikke noe cruise i bare sus og dus. Her ble det diskutert og planlagt i grupperom og skipskorridorer hele dagen gjennom før man endelig kunne slå ut håret om kvelden.
- Du skulle bare sett hvordan vi slo oss løs under karaoken.
Litt mindre løssluppent er det trolig når Årets Mix-kjøpmann kåres. Kåringen avføder en aldri så liten smule stolthet hos den utpekte. Også Mix-kjøpmenn trenger å bli sett.


Et velsignet samarbeid

Selvstendige kjøpmenn lar seg ikke kommandere uten videre. Diplomati og lirking må til om så mange som mulig skal trampe sånn noenlunde i takt.
Den som svinger taktstokken, må ha godt kjennskap til det som foregår i butikkene. Det tette samarbeidet med kjedens kjøpmannsråd er i så måte en velsignelse for Mix-dirigenten.
- Rådet gjør det mye lettere å gå i takt. Alle parter ser at det er lønnsomt, bedyrer dirigenten.
Rom for lokale tilpasninger skal det selvsagt være. De må bare ikke være så store at de overskygger Mix-identiteten.
- Vi skal være rå i gjennomføring ute i butikkene. Det vi lover, skal vi gjennomføre.
Med slike utsagn sikter de fleste kjedeledere til gjennomføring av hva hovedkontoret har lovet leverandørene. De må selvsagt få igjen det de har betalt for når de spytter i til kampanjer og andre salgstiltak.


Tiger-sjef i Tigerstaden

Før hun inntok Mix-stolen i 2004 tilbrakte Elisabeth 18 år i Esso. Noen år etter at hun hadde begynt i oljeselskapet, ble den fremadstormende damen kastet ut på dypt vann på Hamar.
- Jeg ble distriktssjef der oppe og lærte en masse. Jeg har faktisk erfaring fra drift, og oppfordrer yngre kolleger til å skaffe seg det samme. Driftserfaring gir troverdighet, er hun bombesikker på.
Elisabeth er ikke av den typen som er spontan når hun får tenkt seg om, og måtte legge av seg noe av det vante tempoet. Likevel var det brukbart å arbeide på det indre Østlandet med sunnmørslopper i blodet. Dessuten gikk hun motstrøms i en periode der paradiset for økonomer var en finansjobb på Aker Brygge. Det er også noe å se tilbake på.
Esso-fasen ble avsluttet i Tigerstaden, som sjef for bensinkjedens Tiger-butikker. En beskyldning om at hun er en hunntiger, vil Mix-sjefen likevel avvise med intens hoderysting.


Ingen kjappe løsninger

Elisabeth liker å arbeide blant menn og er lite opptatt av hvordan det er å være kvinnelig leder blant mange mannlige.
- For meg var det temaet viktig for 15 år siden.
Det økonomiske resultatansvaret er mer følbart. Det er fortsatt ikke så mange kvinner som har dette i næringslivet. Går det ikke bra for Mix, nytter det ikke å skylde på kjedens kjøpmenn.
- Det er ikke alltid like behagelig. En jobb som dette krever at man klarer å arbeide i motbakker, og at man tror man får det til på litt lengre sikt.
Det er få kjappe løsninger når kjeder skal utvikles. Ett år er ikke lang tid, og tålmodighet en dyd.


Likte å slå gutta

Det var kiosker tilstede, men de spilte ingen dominerende rolle i Elisabeths oppvekst. I nærheten av farmor var det imidlertid en spennende konfektbutikk som hun dann og vann fikk lov til å frekventere.
- Jeg er ikke oppflasket i godterikiosken, bedyrer godterisjefen.
Handelsvirksomhet må hun likevel ha hørt en del om rundt middagsbordet. Pappa Hurleen arbeidet hos dagligvaregrossisten Køff i alle år.
- Jeg vokste opp i et trygt, lite miljø med mye nær familie rundt og én yngre søster.
Elisabeth gjorde neppe mye ugagn, kanskje mye på grunn av speiderbevegelsen. Her skal man i hvert fall i teorien bli et gangs menneske. Når en rekke av barne- og ungdomsårene er tilbrakt i denne og i friluftslivet, burde den spirende person bli tilført et kvantum positive stimuli.
- Jeg seilte også en masse yngling med to venninner. Det var svært viktig å slå gutta husker jeg.


Jakter på løsninger

Elisabeth virker rolig, strukturert og planmessig. Noen strukturfreak er hun ikke nei.
- Jeg lar meg ikke så lett stresse og prøver å finne en løsning. Det finnes nesten alltid en slik.
For familien har hytta på Kvitfjell tydeligvis vært en god løsning. Både voksne og barn har venner i nabohyttene. For barnas besteforeldre i Ålesund er det dessuten halvparten så langt til Kvitfjell som til Oslo.
- Er du en fjellgeit og tinderangler?
- Jeg har høydeskrekk og ikke det prestasjonsbehovet i det hele tatt.
- Når blir du som tante Sofie i Kardemommeby?
- Blir jeg tante Sofie?
Hun kjenner seg ikke igjen i spørsmålet, men kommer etter litt høyttenkning til at hun nok kan bli streng hvis folk ikke tar ansvar selv.
- De som ikke liker å ta ansvar, liker nok ikke meg som leder. Jeg gir frihet, men har også forventninger.


Elisabeth

Hurleen
Fødselsår: 1961
Sivilstatus: Gift, tre barn på 8, 11 og 14 år
Hobbyer: lesing, skigåing, har syklet Birken
Favorittrett: fisk i alle former
Bil: en liten Mazda 3