Helhetstenkning i hverdagen

Vi som har som oppgave å arbeide for emballasjeforståelse i hele dens livssyklus har således en interessant og viktig del av næringslivet å følge med i. Helhetstankegangen må således være førende for vårt tankesett. Vi tenker også på de 40 % som ikke går gjennom dagligvarehandelen.
Helhetstenkning er egentlig et veldig godt ord. Det sier og inneholder så mye. Hva er det vi forventer av våre politikere, offentlige institusjoner, domstoler etc; jo, nettopp helhetstenkning. gjerne sagt med andre ord, men vi tar det nesten som en selvfølge at viktige saker blir vurdert slik at alle sider blir hensyn tatt.
Forventer vi det samme av store private selskaper, f. eks. dagligvareleverandørene og dagligvarehandelen? Jeg vil gjerne tro ja, men er usikker på om det er grunnlag for det. Er avkasting på investert kapital, drivkraften om økte markedsandeler og dermed politisk innflytelse så sterk at det går ut over helhetstenkningen? Her er jeg dessverre mer sikker på at svaret er ja. Det er fristende å komme med eksempler, men lar i denne omgang det ligge åpent.
Forventer vi det samme av små selskaper, av naboen, av oss selv? Neppe!
Forventer vi det av USA? Svaret er gitt og nå tror vi litt mer på det?
Forventer vi det når valg av emballasje blir tatt? Dessverre er det ikke mulig å svare et klart ja på det spørsmålet. Vi hører stadig om tilfeller "Har produkt, mangler emballasje" eller "har produkt, mangler marked". Dagligvarehandelens lesere kan sikkert komme med mange interessante eksempler.
Jeg skal ikke i denne kommentaren komme inn på alle forhold som bør inn i vurderingen når valg av emballasje skal tas, men det er mange. Ingen enkelt medarbeidet kan sitte med en samlet kunnskap, men det vi bør kunne forvente er den som sitter med ansvaret for det endelige valget har sørget for at alle forhold er tatt med i vurderingen. Da må vedkommende ha lært å tenke helhet og det er en viktig lederoppgave etter min mening. Tenker ikke toppledelsen helhet blir det selvfølgelig ikke noen helhetstenkning nedover i et selskap/organisasjon.
Jeg kunne ønske meg et samfunn hvor helhetstenkning kommer langt sterkere inn både i oppdragelse og skoleverket, men vet at det er et illusorisk håp som sikkert mange vil mene er på grensen til det naive.