Hardt angrep på e-stoffene
17.11.08 13:03
Dagligvarekjedene må informere langt bedre om matens innhold, mener Mats-Eric Nilsson, som refser matprodusentene i sin nye bok. Uinformerte forbrukere har rett til å vite hva de kjøper.
Av Christian Dietrichson
Mats-Eric Nilsson ser påleggskinken hos Ultra Triaden og utbryter at "der er jo jukseskinken". Forfatteren henter kjapt ut en pakke fra Gilde og gir seg til å granske innholdsfortegnelsen.
- Se, her er det 72 prosent kjøtt. Resten er vann, erklærer Nilsson, som til daglig er nyhetsredaktør i Svenska Dagbladet..
Stiller ikke krav
Mats-Eric Nilsson har hatt en hektisk dag i Oslo for å presentere "Den hemmelige kokken" når Dagligvarehandelen møter ham i Lørenskog-butikken. Boken hans om alle tilsetningsstoffene i maten har solgt i over 40.000 eksemplarer i Sverige allerede.
Nilsson mener næringsmiddelprodusentene villeder forbrukerne systematisk med hensyn til matens innhold, og vil bidra til mer informerte forbrukere.
- Folk er uinformerte og godtroende og stoler på myndighetene og produsentene. De stiller lavere krav til mat enn de gjør for eksempel til elektroartikler.
Mange forbrukere leser ikke en gang innholdsfortegnelsen, og ser ikke at det produsenten kaller kantarellsaus, inneholder bare et par prosent av soppen. Slike eksempler er det mange av. Folk vet ikke hva de ulike tilsetningsstoffene er for noe, men sørger likevel for at de havner i sin egen kropp og i sine barn.
- Maten har blitt stadig mer komplisert å forstå. Det er en enorm avstand mellom produsent og forbruker til tross for en masse informasjon om mat gjennom kokebøker og matstoff i mediene.
Hovedansvaret hos produsentene
De fleste tilsetningsstoffene er ikke skadelige, mener Nilsson, selv om forekomsten av allergier og hyperaktivitet har økt de siste årene. Hovedpoenget hans er at folk aksepterer lavere matkvalitet uten å ha tatt et bevisst valg.
- Er det ikke slik at forbrukerne egentlig vil ha lav pris fremfor høy kvalitet?
- De fleste tar ikke et slikt valg. Uten at folk er informert, blir det heller ikke rettferdig konkurranse.
- Hvem har egentlig ansvaret for innholdet i maten?
- Først og fremst produsentene. Forbrukerne har likevel et ansvar de også.
Når betegnelsen for et stoff er trykket på emballasjen, er det akseptabelt for de fleste. Eneste krav er at stoffet ikke medfører sykdom eller død.
- Ser maten bra ut, er det som regel nok. Folk kjøper i stor grad med øynene.
Presentere maten bedre
Dagligvarekjedene har også et ansvar knyttet til innholdet i maten, mener Mats-Erik Nilsson.
- Tilsetningsstoffene er anonyme for folk. Dette bør kjedene endre gjennom langt bedre informasjon til kundene. Produsentene bør også presenteres på en bredere måte.
På produkter under kjedenes egne merker er produsenten ikke en gang oppgitt. Uten denne informasjonen må forbrukeren i enda større grad stole på at merket holder hva det lover.
Sainsbury's-kjeden har begynt å lære ansatte om tilsetningsstoffene etter den offentlige debatten i Storbritannia om matens innhold. Slik opplæring kan bli aktuell også i Skandinavia. Folk kommer til ville vite mer om innholdet i maten når de handler.
Hos Ultra Triaden lager de mye mat selv bak ferskvaredisken. Mats-Eric Nilsson liker det han hører når ferskvaresjef Rune Løvli forteller at hans folk ikke tilsetter råvarene noe kunstig i det hele tatt. Butikken burde likevel presentere matlagingen sin og hva den innebærer, langt bedre overfor kundene, mener forfatteren.
- Dere burde levendegjøre kvaliteten på det dere lager og fortelle om råvarer og produksjonsmetoder.
Ikke bare lavpriskjedene
Lavpriskjedene har ofte blitt beskyldt for å ha presset frem dårligere matkvalitet til fordel for lavere pris. Mats-Eric Nilsson er ikke umiddelbart enig i dette.
- Det er lav kvalitet på mange produkter rundt om i dagligvarehandelen. Jeg har mange eksempler fra vanlige butikker hos for eksempel Coop og Ica. Det kan imidlertid være at lavpriskjedene har trukket de andre med seg.
- Peker noen varegrupper seg særlig ut når det gjelder tilsetningsstoffer?
- Det er vanskelig å peke ut noen spesielle grupper. Stoffene finnes nesten overalt.