Coop i sjel og sinn

Av Christian Dietrichson

Det ånder seig trønder av Coop-sjefen. I en mild, rolig versjon. Nils Arild Steigedal kunne kanskje båret preg av bitter klassekamp ved Løkken Verk, men er åpenbart født med det rette lynne av innsiktsfulle foreldre.
Samvirkemann på sin hals har han likevel blitt.
- Etter framhaldsskolen begynte jeg som butikkbetjent ved Løkken Kooperative Selskap. En av de første oppgavene var å sykle varer til funksjonærene, minnes butikkbetjenten.
Den lange samvirkeveien hadde begynt.

Sykkelbud
Leveranseordningen hadde sitt utspring på 1920-tallet. Fagforeningen truet med streik da gruveselskapet Orkla ville overføre verkets butikk til en privat kjøpmann. Opphavet til dagens mangslungne konsern gav seg etter harde nappetak og lot arbeidsfolket organisere sitt samvirkelag. Som motytelse måtte samvirkelaget daglig bringe varer til funksjonærenes hjem.
- Ordningen opphørte visst på 70-tallet, konstaterer sykkelbudet, som selv
syklet rundt midt på 60-tallet.
Løkken Kooperative Selskap hadde syv, åtte utsalgssteder. Snart var det behov for unge Nils Arild som leder for et av dem.
- Folk følte de eide koop'n som samvirkelaget ble kalt, og sluttet opp om det. Det var naturlig med et samvirkelag på Løkken.
For Nils Arild Steigedal var det naturlig å bevege seg videre. Etter militæret forflyttet han sine ben til det lite arbeiderpregede Bærum som rommet Samvirkeskolen.
- Den treårige aspirantutdannelsen utgjorde et meget nyttig samspill mellom teori og praksis, minnes han..
Praksisen brakte aspiranten til Indre Troms Samvirkelag, et veldrevet et, må vite. Der
ventet et utviklingsprogram og en fadder i hver butikk han hadde praksis.
Kanskje hadde han også en mentor eller to på damefronten. I den steinharde
konkurransen med soldatene i Brigaden om stedets damer endte han i hvert fall helt i front.
- Jeg fant min kone på Setermoen, minnes forføreren med en anelse sødme i stemmen.


Snuoperasjon
Samvirkeskolen skulle kreve ett år til av Nils Arild Steigedals liv. Assistentkurset var ikke for hvilken som helst butikkspire, men for dem med potensial til å lede samvirkelag, etter fordypning i økonomi og markedsføring.
Steigedal fordypet seg 16 år i Midt-Troms, som disponent for Finnsnes samvirkelag. Midt på 90-tallet banker Rolf Rønning, daværende toppsjef i Forbrukersamvirket, på døren og ber ham innta rektorstolen på Samvirkeskolen.
- Jeg sa ja. Det er viktig med dyktige samvirkeledere for å lykkes. Skolen drev en kontinuerlig lederutdannelse for samvirkelagene fra 1947 til 2001.
Forbrukersamvirket Øst var det noe som en gang. Nils Arild Steigedal var så vidt innom sjefsstolen i det som i dag heter Coop Øst, kort før årtusenskiftet.
Landets største samvirkelag har lenge hatt en meget anstrengt økonomi og har det fremdeles. Bare i fjor ble det et blodrødt underskudd på 300 millioner. Nytilsatt direktør Tom Andersen har balanse i 2010 som mål.
- Hva sier du til Coop Øst-ledelsen under snuoperasjonen?
- NKL gir Coop Øst økonomisk sikkerhet til å foreta de rette grepene. Vi har solid økonomi og arbeider med en langsiktig samarbeidsavtale med samvirkelaget. Det skal få mulighet til ikke bare å tenke kortsiktig. Det trengs et langsiktig utviklingsprogram.
Coop Øst har fått et nytt styre med suksessrike samvirkelagsledere som skal ha en kompetanse i tråd med lagets situasjon.
- Her gjør vi noe uvanlig. Samvirkelagets styre velges normalt fra lagets eget område.
- Vil Coop noen gang klare å løfte markedsandelen i Oslo? Nå er det den vel rundt ti prosent.
- Jeg er overbevist om at styret vil klare å skape en god økonomi over tid. Etter noen år skal vi få frem et fundament for videre vekst.


Folkelighet
Nils Arild Steigedals vekst i Coop har vært jevn, over tid. Etter årtusenskiftet har veien til øverste sjefsstol gått via diverse direktørstoler i NKLs sentrale stab. Etter Bernt Aas avgang mot slutten av 2006 ble han brått spurt om han ville hoppe inn i toppsjefsstolen.
- Hvorfor sa du at du bare skulle sitte midlertidig?
- Jeg ville ikke påvirke organisasjonen. Styret måtte stå fritt i sine vurderinger.
Det ble ingen langvarig lederjakt med hodejegerfirmaer og det som hører med. Allerede i januar 2007 ble han bedt om å overta stillingen fast.
Parallelt med yrkeskarrieren har Nils Arild Steigedal også hatt en karriere som tillitsmann. Toppen ble nådd som ordfører for NKLs representantskap. Dette var tidligere øverste demokratiske organ mellom kongressene og landsmøtene i forbrukersamvirket. I dag er det NKLs høyeste organ.
- Er det et absolutt krav å være folkelig og ydmyk for å lykkes i Coop?
- Hvis folk skal like Coop, må vi ha folkeligheten. For å bli en god leder må man både identifisere seg med Coops verdier og være en dyktig forretningsmann. På dette området har Samvirkeskolen spilt en stor rolle.
Coop består ikke bare av lederne, men også av 4000 tillitsvalgte som ofrer fritid for samvirket. Alle har like stor rett til å bli hørt, erklærer Coop-sjefen.
- Samvirkelagene har like proffe styrer og ledere som andre. Den lokale forankringen er en stor styrke.
- Misliker Coop privat eierskap?
- Vi respekterer konkurrentene. En av dem som har lykkes, bærer jo også preg av folkelighet.
Coop-generalen sikter utvilsomt til en annen trønder. Palasset colonialmajor Reitan nylig anskaffet i Marbella er det ikke så mye folkelig ved. En del tyder på at Nils Arild Steigedal ikke ville trives med en slik kåk.


Ivareta verdiene
Coop har stått i stampe noen år. Forbrukersamvirket har rundt en fjerdedel av dagligvaremarkedet, men ikke klart å øke andelen. Heller tvert i mot. I fjor gikk andelen tilbake en halv prosent.
- Vi opererer innenfor de lange linjer og har holdt på i over 100 år. Vi har bygget med folket, beroliger Nils Arild Steigedal.
- Coop ble 100 år i 2006. Blir forbrukersamvirket 200 år?
- Vi blir både 200 og 300 år, men må ta vare på de kooperative verdiene. Uten dem blir vi bare forretningsmenn.
I løpet av det første hundreåret er det skapt store verdier. Disse skal forvaltes videre så det kan etableres nye Coop-butikker på det rette stedene. Da kommer de 2,7 milliardene NKL tjente på tilbakeføringen av Coop Norge fra Coop Norden godt med.
- Vi skal gjøre 1,1 millioner medlemmer tilfredse. Med lojale medlemmer og økt etableringstakt skal vi ta markedsandeler.
Nils Arild Steigedal retter seg opp i ryggen og mener Coop har vært rakrygget når det gjelder å ta forbrukerne alvorlig. For 30 år siden innførte en av hans forgjengere angrekjøp. Det betød pengene tilbake hvis varen var ubrukt.
- Ifjor innførte vi kjøpsgarantien. Angrer man kjøpet av en dagligvare, kan man ta den med tilbake til butikken og få pengene igjen. Selv når man har spist varen og er misfornøyd, får man tilbake pengene.
Coop-sjefen er så fornøyd med den siste garantien at mistenksomme sjeler kunne mistenke ham for å ville spise mye Coop-mat han deretter kunne erklære seg misfornøyd med. Misnøye virker imidlertid ikke å være en fremtredende egenskap ved denne mann.
- Vi har vært med å danne Forbrukerrådet og etablerte i sin tid forsikringsselskapet Samvirke sammen men LO, forkynner ham videre om velsignelser fra Coop til den jevne mann og kvinne.
Forbrukersamvirket fikk tidlig i gang samarbeid med LO, og i mange år var det organisasjonsplikt i samvirkelagene. I dag er tvangstrøyen fjernet.


Store samvirkelag
Fullt så hellig som det kommunale selvstyret er ikke selvstyret i de 141 samvirkelagene. Det er likevel langt frem til Coop består av noen titalls store lag. Samvirket har allerede 20 regionslag, som Coop Øst og Trondos.
- Vi oppfordrer de mindre lagene til å slutte seg til regionslagene, men kan ikke diktere en fusjon hvis et samvirkelag har god økonomi.
Coop-ledelsen ønsker uansett fortgang i strukturprosessen. Større samvirkelag gir større mulighet til å utvikle kompetansen rundt om i organisasjonen enn små. Nils Arild Steigedal synes ca. 20 lag kan være et godt antall.
- Vi begynte med sammenslåing av samvirkelag allerede i 1960. Jeg forstår at et samvirkelag kan være redd for å miste identiteten i en fusjon. Målet må likevel være å få en så konkurransedyktig organisasjon som mulig.
Det trenger ikke være slik at man mister lokal tilhørighet ved en fusjon, mener Coops-sjefen. Det er mulig å kombinere både det nære, folkelige og proff drift.
Den nye samvirkeloven gir styrke og er en merkesak mener Nils Arild Steigedal. Med loven har samvirkeformen en forankring som gjør det lett å etablere nye samvirker, for eksempel i barnehaver og på eldresentre.
- Loven sikrer en organisering som gir medlemmene utbytte, og som sørger for at overskuddet pløyes tilbake til samvirket for å styrke det, og ikke til villa i Holmenkollåsen.
Selv styrker Nils Arild Steigedal seg på tanken på klodens forbrukersamvirker. At de har 800 millioner medlemmer, kan gjøre dager der røde tall fra Ytre Torskefjord samvirkelag strømmer inn, lysere.
- Vi er alle forbrukere og kooperatører. Jeg har ennå til gode å møte noen som synes samvirkeideen er dårlig.

Garantist
Nils Arild Steigedal har ikke vært noen barrikadestormer det ene året han har sittet i sjefsstolen. Han innrømmer at han og Coop kunne vært mer synlige i den offentlige debatt, for eksempel når det gjelder å tale forbrukernes sak. Den rollen har Forbrukerrådet fått.
- De fleste i Coop kjenner meg imidlertid og vet jeg er en garantist for kooperativ tenkning.
- Hva innebærer det for deg å lede?
- Det er å skape noe gjennom andre. I en føderativ organisasjon som Coop NKL er det avgjørende å utvikle gode team og ledere. Jeg skal peke på veien mot dette.
Veiledning om veien videre får Coop-sjefen til dels i badstuen. Yngste sønn er sjef i Prix-butikken på Rykkin i Bærum og sørger for å gi sin far dypere innsikt nå de to herrer møtes på søndager.

Nils Arild Steigedal
Adm. direktør i Coop NKL
Alder: 61 år
Sivilstand: gift, to sønner
Hobbyer: Coop, badstu
Favorittrett: grøt på lørdager,
ellers pannekaker, ertesuppe
eller mølje
Bil: Volvo