Vil gjøre maten tryggere

Av Stian Vasvik


Veritas

Internasjonale kjeder driver mattryggheten - Leverandører møter tøffe krav

- I en enhver forsyningskjede finnes det svake punkter - tingenes iboende fandenskap - som utgjør en risiko. De kan være på havets bunn eller i butikkenes ferskvaredisker. Det er avgjørende å identifisere, fange og eliminere dem før de får gjort noen skade. I dag har en stor andel norske bedrifter imidlertid ikke full oversikt over hvor djevelen befinner seg, sier avdelingsleder Anett Hollum Valsvik og seniorkonsulent Petter B. Schjelderup i Det Norske Veritas (DNV) til Dagligvarehandelen.


Fersk beslutning

DNV fattet nylig en strategisk beslutning om å satse på mattrygghet, miljø og bærekraftig utvikling som et nytt forretningsområde.
- Målsettingen er klar: Vi skal omsette for en halv milliard kroner med næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen verden over i løpet av 2010, sier de to.
I Norge er DNV mest kjent for å sertifisere og verifisere maritime næringer og oljeindustrien.
Internasjonalt, derimot, har selskapet allerede skaffet seg et navn når det gjelder mattrygghet.


Drives av internasjonale kjeder

I Italia, for eksempel, brukes DNVs logo som kvalitetssymbol på en del av Carrefours egne merkevarer. På dyre italienske viner, som Brunello, er også logoen godt synlig.
- Vår erfaring er at mattrygghetstiltak drives frem av internasjonale dagligvarekjeder. Mange norske leverandører merker dette nå på kroppen: Kjedene truer med å stoppe innkjøp hvis ikke leverandøren kan dokumentere at alt går riktig for seg. Denne utviklingen tiltar i styrke, og vi har den senere tiden fått en rekke henvendelser fra norske eksportbedrifter som innser at de må ta grep.


Betydelig skepsis

Nordmenn, derimot, har historisk har vært godt vant, ja nesten litt bortskjemte, når det gjelder ren mat og natur.
Man må ikke gå lenger enn til Sverige for å finne at tvilen stikker dypere. Svenske forbrukere har et noe mer reflektert forhold til miljø og bærekraft, og lar seg ikke i så stor grad blende av udokumenterte forsikringer fra aktørene i forsyningskjeden.
Britiske, tyske og nederlandske kunder er enda mer kritiske, hovedsaklig på grunn av store matskandaler de siste 10-20 årene. De har måttet tåle kugalskap, dioksiner, svinepest - bare for å nevne noe.
- Skepsisen er betydelig, og forbrukerne tvinger kjedene til å ta mattrygghet på alvor. Aktørene i næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen kan ikke velge om de tar mattrygghet, miljø og en bærekraftig utvikling på alvor - det er blitt en forutsetning for å overleve. Vi har gått fra "nice to have" til "need to have", fremholder de to.


Store gevinster

Hollum Valsvik og Schjelderup ser at denne trenden også begynner å gjøre seg gjeldende i Norge.
Nettopp derfor stiller de to seg noe undrende til at ingen norske dagligvarekjeder hittil har forsøkt å bli best i klassen på mattrygghet.
Det har riktignok vært enkelte fremstøt, men ikke noen helhetlig satsning fra en enkelt aktør.
På den annen side er det veldig lite som skal ta posisjonen i dag, siden alle sitter på gjerdet.
- Gevinsten vil være stor, ettersom forbrukerne blir mer kresne og opplyste. Kundene finner seg ikke lenger i å bli latterliggjort, de vil tas på alvor. Da holder det ikke å bare snakke om mattrygghet, man må kunne bevise at man har full kontroll over forsyningskjeden - fra jord til bord, fra fjord til bord.


Brøkdel av prisen

De siste årene har DNV ofte blitt koplet inn i norske industri og handel - men som regel først når krisen var et faktum.
Hensikten har da vært å kartlegge hva som gikk galt, samt etablere rutiner for at liknende - forhåpentligvis - ikke skal skje igjen.
Hollum Valsvik og Schjeldrup peker på at føre-var-prinsippet er langt å foretrekke.
- Det hersker ingen tvil om at det langt mer lønnsomt, både for industrien og handelen, å hente oss inn før skandalen er et faktum. Prisen for å forebygge er en brøkdel av hva det koster å reparere - ikke minst i forhold til omdømmet i opinionen. Ved å eliminere risiko, og dokumentere dette, har man en veldig oppside.




Syv land først ut


Foruten Norge, er blant annet USA, Danmark, Italia og Polen med.
- Vi er fortsatt i startfasen, men allerede godt i gang, forsikrer Anett Hollum Valsvik og Petter B. Schjelderup.
Det overordnede målet er å bringe dagligvarehandel og næringsmiddelindustri inn på et miljøvennlig og bærekraftig spor, i tillegg til å gjøre maten vi spiser tryggere.
Selv DNV kan dra veksler på den enorme kompetansen selskapet har innen verifisering, standardisering og risikominimering fra andre bransjer, har man rekruttert målbevisst til den nye satsningen.
- Vi har blant annet ansatt en rekke KAM'er fra næringsmiddelindustrien. Vi har mange flinke folk som søker å jobbe tettere med aktørene innen handel og industri, sier de to.





Akkrediteres for MSC


- MSC har blitt det ledende symbolet på at fisken vi spiser både er fanget og foredlet på en bærekraftig måte. Alle ledd i verdikjeden er like viktig som opphavet til selve råvaren, forklarer Anett Hollum Valsvik og Petter B. Schjelderup.
En betydelig del av fisken som spises i Europa, er fanget ulovlig. Bransjeanalyser hevder at opp mot en tredel av fisken er illegal. Forbrukerne på kontinentet har blitt klar over at det tukles mye innenfor fiskerinæringen.
- Derfor er det - allerede i dag - utrolig viktig for aktørene i fiskeindustrien å ta dette på alvor. MSC-sertifisering er i mange tilfeller avgjørende for om man får markedsadgang eller ikke, hevder Valsvik og Schjelderup.