Innovasjon i dagligvarehandelen

Bundeskansler Angela Merkel har nedsatt et innovasjonsutvalg som skal hjelpe henne med å få fart på tysk økonomi igjen. Her hjemme har Orkla's styreformann Stein Erik Hagen sagt ifra at han mener det er innovasjon som kan hjelpe dagligvarebransjen fremover. Og Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, han tror også på innovasjon.
Hva er så innovasjon, og hvor nyttig er den? Innovasjon er det å skape noe nytt, noe tidligere ukjent. I forretningssammenheng kan man også føye til at det nye må kunne kommersialiseres. Det nye må skape en verdi som kjøpere er villig til å betale for.
For å få til nye ting trenger man kreativitet. En kreativ prosess er ofte uregelmessig og spontan, og ikke alltid like vellykket. Derfor hender det vel i markedsføringssammenheng at varer kommer på markedet som strengt tatt ikke burde ha sett dagens lys. La oss se på det.
I vår markedsøkonomi har forbrukerne et fritt konsumvalg. Slik var det ikke i den kommunistiske planøkonomien. Der bestemte myndighetene hvor mange typer såpe man trengte.
For å bli ved eksemplet, i Norge har vi mange typer såpe. Men det er de som mener det er for få. I alle fall er det de som mener at vareutvalget i norsk dagligvarehandel er for lite.
Jeg er ikke så sikker på det.
Kanskje man kan si det, dersom man bare vurderer Rema 1000, Kiwi, Rimi og Coop Prix. Men ser man på Meny, Coop Mega eller Ica Supermarket er utvalget fullt på høyde med det jeg kjenner fra f.eks. Sveits og Tyskland. Ja, i øyeblikket kommer det så mange nye varer inn i norske hyller at forbrukeren nesten kan bli forvirret.
"Consumer confision" kalles dette på fagspråket. Ikke noe stort problem innen dagligvaren, men når det gjelder brune- og hvitevarer er problemet påfallende.
Dersom det skulle være viktig med innovasjon innen dagligvarebransjen, da tror jeg ikke det er flere varetyper vi trenger. Innovasjonen må gjelde noe annet. Innen logistikk er det noe å hente.
Bruk av RFID (radio-chips) blir viktig. Nye forpakninger og emballasjebesparelser er viktig. Nye valg av beliggenhet kan også være spennende. Det finnes f.eks. amerikanske bekvemmelighetsbutikker som samlokaliserer seg med alt fra kirker til leiebilkontor.
Ellers er alt det nyskapende som skjer innen ECR-samarbeidet mellom handel og industri meget verdifullt. Det er viktig å få transaksjonskostnadene ned og kvaliteten opp til fordel for forbrukerne.
På området service er forøvrig meget ugjort. Her trengs det mer innovasjon.
Litt ros og ris tilslutt. Når Kavli's Q-melk nå kommer i en Pure-Pak-kartong med "målevindu", da er det en nyhet jeg ønsker velkommen.
Melken er ikke blitt dyrere av den grunn og noen har sikkert nytte av å kunne se om det er to eller åtte deciliter igjen i melkepappen. Her gir jeg ros.
Men, når man nå som nyhet kan få sursild i engangspakninger fra Delikat, da må jeg riste på hodet. Det er mer papir og plast rundt silda enn silda selv. Slikt er ikke miljøvennlig og det verste av alt er at sild er blitt den dyreste varen i hele kjøledisken; nemlig kroner 320 pr kilo. Her gir jeg ris. Men det er selvsagt forbrukeren som bestemmer.