Tenk kunde før produkt

Av Odd Gunnar Nordengen


Sjokoladeråd til sjømatprodusentene:
Hege Kolstad og Kristine Fjærli, begge produktutviklere ved Nidar, var invitert til Sjømatdagene for å for fortelle om hvordan en av landets største sjokoladeprodusenter jobber med produktutvikling og lansering av nyheter. Og kanskje enda viktigere: Hadde de noen svar på hva fisk og skalldyr kan lære av konfekt og sjokolade?


I feil ende

- Det er ikke mulig verken å lansere en nyhet, eller relansere et allerede etablert produkt - ut å ha grunnleggende kunnskaper om kjøperens ønsker og behov. Vårt inntrykk er at sjømatbransjen begynner i feil ende. Dere starter prosessen med å se på råvaren og de maskintekniske utfordringene - uten å vite noe om de som befinner seg i den andre enden, nemlig sluttbrukeren, understreket Kolstad og Fjærli. - Da settes det egentlig i gang en prosess uten at man helt kjenner retningen og målet.


Møysommelig

De to produktutviklerne brukte blant annet den relativt nye sjokoladen Yade som eksempel på det møysommelige arbeidet som ligger bak en ny lansering. Det tok to år fra idéfasen til de første sjokoladene kunne sendes ut i markedet. Og selv etter så lang tid, og på tross av et salg som gikk bra - så hadde sjokoladen kun vært ett år i hyllene før Nidar fant det nødvendig å justere markedsføringen og eksponeringen.
Det hadde sin bakgrunn i flere forhold. Forbrukerne var ikke helt sikre på hva Yade egentlig var og sto for, og de svarte i undersøkelser at de oppfattet sjokoladen som mørk. Det resulterte i et nytt design med større vekt at dette var en lys serie. I tillegg ble råvarene og smaken tillagt større vekt.
Mens reklamefilmen til den første lanseringen hadde fokus på at Yade var en "Liten bit av det gode liv", så er budskaper i den nye filmen at "Yade er nytelse i tre lag".



Bestem dere!

De to var ikke nådige mot sjømatprodusentene da de trakk fram varedeklarasjonene på enkelte produkter. - og de brukte seg selv som eksempler. De er begge tidlig i 30 - årene, begge har barn og de er svært opptatt av de spiser.
- Dere klarer imidlertid ikke å fortelle oss hva fiskekakene inneholder. Deklarasjonen om hvilket fiskeslag som er brukt har så mange forbehold i form av "eller" - at vi som kunder blir fullstendig forvirret. Tvilen gjør at vi legger pakken tilbake i kjøleren og finner noe annet til middagsmat. Dette skjer på tross av vi gjerne vil kjøpe fisk, sa Hege Kolstad og Kristine Fjærli.





Fra 40 til 80 milliarder - minst!
Ordene tilhører Hans Christian Berggren, leder av Fiskematutvalget i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. (NSL) I tillegg til flere verv innen organisasjonen, leder han en stor fiskematbedrift på Kongsvinger.


Mye å hente

Dagens eksport av sjømatprodukter har en verdi av 40 milliarder kroner. Men svært lite av det som går ut av landet er bearbeidet. - En større foredlingsgrad vil bety en dobling av inntektene, kanskje mer. Potensialet er svært, svært stort, understreket Berggren.
Det samme potensialet finnes i hjemmemarkedet og Berggren trakk spesielt fram KBS ( kiosk, bensin og service). - Også her er vekstmulighetene betydelig, men sjømat er, med ytterst få unntak, totalt fraværende. Og det til tross for at de råvarene vi arbeider med, er mer ettertraktet enn noen gang. Sjømat er en viktig del av helse- og sunnhetsbølgen, men vi har overlatt markedet til pølse- og hamburgerprodusentene, sier Berggren. - Vi er blitt hengende etter; grundig slått av dyktige og innovative konkurrenter.


Håp

Men bildet er ikke på noen måte svart. Et større prosjekt som frontes av Nofima er allerede godt i gang. Kartleggingsfasen i KBS-markedet viser med tydelighet at her finnes et marked som egentlig bare venter på at sjømatprodukter skal komme.
Berggren tok også til orde for et bedre samarbeid ute i dagligvarebutikkene. Han mente at noe så enkelt som bedre eksponeringer i fellesskap med konkurrentene, er med på gi økt oppmerksomhet og derved større salg. - Vi har undersøkelser som viser at salget av sjømat steg fra 0,5 prosent av butikkens omsetning til 1,3 prosent - etter at konkurrenter inngikk samarbeid om eksponering. Det er de mange små skritt som gir framgang, sa Hans Christian Berggren.




Coop vil doble
Miljøsjef Knut Lutnæs høstet mange lovord da han fortalte deltakerne på Sjømatdagene om den betydelige satsingen som Coop vil gjøre på fisk og skalldyr.
- Det bør være fullt mulig å få til den samme veksten som vi de siste årene har sett i kategorien hvitt kjøtt. Men det krever at produsentene legger seg i selen og tenker innovasjon på en ny måte. Vi blir ikke bedre enn det produsentene gjør oss til. Hvis vi imidlertid sammen gjør de riktige grepene, bør ambisjonen være at dagens salg av sjømat dobles, understreket Lutnæs.
Coop omsatte i fjor fersk fisk for 200 millioner kroner og bearbeidet fisk for drøyt 120 millioner. Begge kategorier er økende.



- Innfrir det vi lover
Statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og Kystdepartementet var invitert til Sjømatdagene for å fortelle hvorfor Regjeringen bør sitte fire år til. Og han levnet ingen tvil om hvordan næringen burde forholde seg under det kommende valget til høsten.
Alle politiske partier var invitert til Sjømatkonferansen for å diskutere dagens politiske regime i forhold til sjømatnæringen, men det endte i en debatt som naturlig nok kom til å handle om finanskrisen. Og skillelinjene er velkjente. Den politiske høyresiden mener Regjeringen ikke har handlet raskt nok, mens den på sin side avviser det.